For mange mennesker ble Twitter et kjærkomment sosialt medium der avstanden mellom Jørgen Hattemaker og Kong Salomo ble mye mindre. Plutselig kunne kjendiser, myndighetspersoner, journalister og vanlige, dødelige mennesker snakke sammen på en avstand av 140 tegn, senere 230 eller noe i den duren. Alle paradis har en slange, og det gikk ikke lang tid før ulike fronter (som i stedet for å la hverandre være i fred) kræsjet sammen. På toppen av det hele ble Twitter kjøpt opp av en fyr som mer eller mindre sier han er for ytringsfrihet så lenge ingen kritiserer ham. Avstanden som var så kort mellom folk, ble nå så lang.
Det ble døden. Men opp av asken har det dukket opp et nytt sosialt medium. Bluesky. Basert på mange av de samme prinsippene, men med en desentralisert plattform. Der man på nytt kan skrive om de små hverdagslige tingene, eller om de store meningsfulle tingene. Et system i utvikling og foreløpig bare tilgjengelig gjennom invitasjoner. Har Twitters død åpnet for Bluesky’s fødsel som en fugl føniks opp av asken (Twitter før Elon Musk investerte nemlig i teknologien som gjør dagens Bluesky mulig back in the days)?
Det gjenstår nok å se. Bluesky er langt fra ferdig, og allerede nå har en del av kampene mellom de gode (woke, tolerante mennesker med et solid moralsk kompass) og de onde (jeg skal bare stille spørsmål, jeg, og drikker mye heller kaffe med nynazister enn lettkrenka transpersoner). Her skiller forøvrig Bluesky seg fra Twitter i den form at det er mye lettere å beskytte seg mot uønsket informasjon, enten du er god eller ond. Det finnes muligheter til å følge og/eller lage blokkeringslister slik at du enklere kan luke ut folk som har vikarierende motiver for å sette i gang en debatt. Det er ikke knebling, det er mental selvpleie.
Bluesky fungerer ikke på samme måte når det gjelder hashtags heller, så man kan følge feeds basert på ord. Du kan lage egne feeds basert på ønskede ord, eller du kan følge andre menneskers feed om du ikke orker å lage en selv. Hashtags funker rett og slett ikke, og godt er det. Hashtags er så fjortis-Instagram 2012. Dette gjør det altså til en lek å følge egne interesser, særlig hvis du søker å unngå andre menneskers interesser som havner i konflikt med dine egne. Det er deilig, og du har mye større frihet for å styre din egen informasjonsflyt. Du kan få det du vil ha.
Det er også flere kjekke funksjoner man kan lage selv, slik som brukeren Olav Moriarty Solstrand har gjort, der han har bygget et system som lar deg finne venners venner for å raskere bygge opp Bluesky-nettverket ditt. Det er ikke alltid folk blir med på samme «merkevare» når de flytter over fra for eksempel Twitter. Eller X.
Foreløpig har jeg ikke utforsket alle aspektene av Bluesky, men jeg klarer å henge med på hvilke folk jeg liker og ikke liker, har funnet ut av hvilke som fortsatt er hysterisk morsomme, og funnet tilbake til den gamle Twitter-formen jeg ga slipp på i 2021-2022. Om jeg når gamle høyder på 5000 følgere hvorav sikkert mange var bots, vites ikke, men det er egentlig ikke poenget med apper som Bluesky.
Poenget med Bluesky, er som med gamle Twitter, å senke avstanden mellom folk. Å gjøre terskelen for kommunikasjon lavere. På godt og vondt, vil jeg anta, men like fullt. Twitter ble i pressen omtalt som et eliteforum, men det viser jo bare i hvilke kretser de hang. De tidlige migrantene til Bluesky er folk som ikke orket mer av Twitters voksende giftighet, og de er i aller høyeste grad ingen elite.
Jeg vil anbefale å kaste seg over invites til Bluesky når de kommer, men gjerne med forbehold. Det er ingen som er mot debatter eller meningsforskjeller, men det er også lov å vise folkeskikk og ydmykhet som ellers i livet. La folk være hvem de er uten å redusere deres livsgrunnlag til gjenstand for diskusjon. Det er nok at eliten diskuterer sånne ting med Fredrik Solvang på debatten. Intellektuell akrobatikk hører hjemme der. I Bluesky har vi mulighet til å lage den digitale himmelen sjøl Jesus ville misunt.
Hvordan ser ditt drømme-medium ut? Er det noe du ønsker på Bluesky som du ikke finner?