En varm sommerdag i 1986, mellom to kamper i fotball-VM, ble jeg til min fotballgale mors fortvilelse født slik at hun gikk glipp av resten av mesterskapet. Denne introduksjonen er på ingen måte representativ for mitt liv, bortsett fra at det er en fjasehistorie jeg av og til veldig ofte forteller. For å late som om foreldrene mine egentlig bryr seg mer om fotball enn meg. Det gjør de ikke.
filosofaen.no har gjennom tidene sett mange forskjellige varianter. Fra den spede starten som blogg på portalen blogg.no i 2008 til mitt forsøk på å lage, helt uten forutsetninger til å klare det, et slags humorkollektiv bestående av mine litt hule forsøk på satire. Jeg ble født i 1986, filosofaen.no ble født i 2009. Nå skal vi begge fødes på nytt.
For, livet har ikke alltid vært like lett som avslutteregenskapene til Maradonas hånd i 1986. Det har vært ting opp igjennom som har vært rimelig seige å takle. Barndommen min skal få ligge i fred der den hører hjemme, med en Bossolini-genser fra Adelsten (eller noe sånt. Dere vet, tidlig nittitallet) i et fargespekter som ville gjort dagens Pride-parader misunnelige. Dere skal få livet mitt fra 21-års-alderen. Fra sommeren før jeg begynte på statsvitenskap i teknologi- og våpenbyen Kongsberg. Ikke alt på en gang, naturligvis, men i doser spredd ut mellom fjasete essay eller kåseri om nåtiden, lettbeinte analyser av tv-serier, bøker eller flåsete partiprogram. Livet har ikke alltid vært like lett, men det har gitt meg så mange interesser å sjonglere at jeg er sikker på at dersom det var mer enn metafysisk mulig, ville jeg ha lagt inn en god søknad til Cirque du Soleil.
Denne posten er en slags hei og velkommen. En trang gjenfødsel. Pappa driter ikke penger, mamma kjører ikke BMW, og ikke har jeg noen søstre som gremmes over å stå i kursiv. Eller noe sånt. Dette er personlig-delen av bloggen. Du skal få mer av meg senere.
Om å leve med å ha overlevd terror, om å være så woke at jeg ikke blir gira av coke, om å bry seg om andre, hate på flåseri (som på en måte er bittelitt dobbeltmoralsk, siden jeg er en superflåse), om savn, glede, sterke meninger og alt mellom himmel og jord i et hue så rotete at du trenger hjelp av en ekspert på tankehoarding for å bevege deg videre i.
Vi snakkes, ta vare.
PS!
Hva vil du lese betraktninger om? Vil du vite mer om 22.7? Vil du vite mer om hvordan det er å leve med det rotehuet som er en selv? La meg få vite det i kommentarfeltet, a. Goes without saying; stay civil.
