Tag Archives: vennskap

Fredagsfølelsen: Vinteren kommer

Det er noe med vinteren, en besnærende melankoli som fordrer mye innetid og kakao og mer enn noe annet – egentid. Vinteren er en av verdens mest kjedelige metaforer på falmende livsgnist og undergang.

Vinteren er ikke undergang. Den kommer hvert år. Like sikkert som at den etterfølges av vår, og kommer etter høsten. Du er ganske tjukk i hodet hvis du tillegger den særlig større mening enn dette. Og kan poesien være så snill å legge det fra seg? Takk.

Foto: Alin Rusu på Unsplash

Melankolien blir likevel sittende, og mange ganger tenker jeg at vinteren er en dårlig unnskyldning for å la angsten snike seg inn under huden og ligge på sofaen i fosterstilling og se på dårlige Netflix-serier. Som å gå alene langs veien uten helt å vite hvorfor.

Hvorfor er det ingen biler på veien i dag? Vet de ikke at jeg går her og trenger noen som kan plukke meg opp og kjøre meg hjem? Hvorfor er det ingen som stiller de riktige spørsmålene?

Hva om det blir mørkt og jeg legger meg til å sove i veikanten og tenker at det bare kan være det samme med alt. Med skole, med venner, med alle de knutene jeg skulle ønske jeg kunne løst opp i livet?

Om man bare kunne snakke. Så ville vinteren bli litt mer levelig, og kanskje den trafikkløse veien hadde blitt litt lettere å slentre langsmed.

Hva gjør du når du kjenner Messias-komplekset komme?

Det kan være tøft når man kjenner at man er perfekt. Man bryr seg om andre, gjør gode gjerninger og deler det offentlig i sosiale medier. Hva gjør man når man kjenner at det bikker litt over i Messias-komplekser? Les mine tips her!

Alle vet at det ikke er lett å være perfekt. Den gode vennen i vennegjengen som gjør alt riktig, har stålkontroll på alle vennenes ups and downs siden 2004 og ikke minst har det helbredende klappet på skulderen når ting butter imot. Likevel, det kan være slitsomt i lengden, og hva hvis du ikke har tolv disipler og en Maria Magdalena?

Jeg anbefaler at man tar en pause fra vennene sine og går en tur på kafe. Det er nemlig mye lettere å hjelpe flere mennesker over en Latte på Kulturhuset, enn å besøke venner en og en.

Du kan få utløp for ditt Messias-kompleks på kafeer, men vær forsiktig. Det er plenty av feller som vil gjøre deg til martyr. Foto: Rodolfo Sanches Carvalho på Unsplash

Det er ikke sikkert at de andre gjestene vil ta deg godt imot med en gang, og at det helbredende skulderklappet ditt kan misfostås som en aggressiv invadering av intimsonen deres. Husk, i denne vakre påsken, at det var ikke lett for Jesus heller.

Å bli for pågående med sjelelig helbredelse, kan også bli litt for mye for folk, så trå varsomt. Det er ikke sikkert at din innsats verdsettes nå, men det kan hende folk tenker tilbake på den om to tusen år.

Her er en liste over ting du kan gjøre når du kjenner på Messias-komplekset:

  1. Gå på steder der du vet at folk går fordi de er lei seg og trenger tid for seg selv til å takle ulike livskriser, gjerne på hippe kafeer der folk i kreative yrker ofte har “hjemmekontor.”
  2. Se om det er noen som spesielt trenger oppmerksomhet. Sikre tegn er folk med massive øretelefoner som har sjukt bra støydemping, folk som taster frenetisk på laptopene sine, og de som har bært med seg oldemors skrivemaskin for å skrive dikt på kaffefilter.
  3. Tilby en kopp kaffe. Hvis de ikke liker kaffe, drikk den selv med dårlig samvittighet, men forsøk å få i gang en samtale om den andres problemer.
  4. Svar alltid rolig, hvis folk blir litt aggressive. Forklar dem at du er der for dem hele veien og at du kan lose dem gjennom denne vanskelige tiden. Det er de som har et problem, ikke du.
  5. Alltid ha med deg et sammeleggbart kors du kan bære på ryggen opp mot Sankthanshaugen. Blir stemningen amper, er det viktigå vise frem martyren i deg, skjønt det anbefales ikke å nagle seg opp på det. Kan bli litt smertefullt, og det finnes ingen garanti for at du vil stå opp tre dager ettrpå.

 

Hvem er du i bibelen, Jesus eller Judas?