Tag Archives: selvhjelp

Når hele verden stopper, på en måte

I disse dager kjenner jeg på mye forskjellig. Jeg kjenner på litt livsglede og mestring, men også på angst og redsel fot at ting stoppet litt for hardt opp i høst.

På mange måter kan man tenke seg at det er godt å få seg en pause fra alt. Særlig når man sliter litt med seg selv. Jeg var fullstendig skakkkjørt i høst. Hadde ikke kontroll på økonomi, var sint på alt og alle, var trøtt og uopplagt, og klarte ikke fokusere på noe.

Så, denne fredagen lurer jeg litt på hvordan man kan unngå disse tunge følelsene. Desto mer jeg tenker over det, desto mer er det klart at det ikke finnes noen fasit. Det er bare deg selv, og ingen andre, som kan snu når du går over ei stormfull slette i motvind (og med sludd og alskens faenskap).

Foto: Arash Asghari på Unsplash

Når du faller, og hele verden på en måte stopper, så er det lett å bare lene seg tilbake. Sikte seg inn på busslomma, parkere bilen og satse på at noen i nær familie plukker deg opp. Du har ikke råd til å ta bussen uansett. Ofte så kommer det noen og plukker deg opp. a er det greit å passe litt ekstra på.

Hvis du går på trynet, så er det kanskje ikke lurest å følge Isabel S. Raad. Det går an å flikke på trynet, men det er kanskje balansen som trenger trening. Litt indre feng shui, om du vil.

Fallet kan gjøre deg avhengig av andre, og det er en skummel ting. Nå er det sikkert ikke alle som klarer å komme seg opp for egen maskin, men man kan ikke la andre gjøre all din jobb. For samme hvordan man vrir og vender på det, så er det kun opp til deg om du vil opp og frem og på ny føle livsmestringens glede.

Det er destruktivt å tenke at bare du får hjelp, så kommer alt til å bli bra. Du må jobbe sjæl. Ta noen mentale markløft. Sier noen til deg at du er teit fordi du bruker tid, be dem holde kjeft. Det er bedre at du jobber i ditt eget tempo, men husk at du ikke kan slappe av. Huet er akkurat som kroppen. Musklene blir ikke større av at du gjør det samme hele tida. Du må pushe deg selv også.

Og folk rundt: dere må slutte å bare synes synd på, og heller være med på å motivere. Det krever ikke så mye, egentlig. Bare vær en venn. Hvis noen sier de sliter.

Jeg føler at jeg har brukt tida mi godt til nettopp dette, men jeg vet at jeg ikke er i mål. Det er et stykke til, og et par fjell av økonomi og sosial akwardness, litt skam og en god dose angst som må overvinnes. Men det er ikke uoverkommelig. Det er poenget.

Når hele verden stopper, på en måte, så er det greit å ha noen til å smøre tannhjula, men det er du som må sørge for at maskineriet holder seg i gang.

[sett inn en eller annen Cezinando-sang]

Tre måter å håndtere angst på

Noen ganger er det ikke til å unngå, stresset tar overhånd, og angsten sniker seg innpå. Her kommer det tre måter å håndtere angst på, ifølge bloggpostforfatteren.

Du har helt sikkert kjent på den følelsen, forøvrig uten hashtag, den følelsen av angst. Av at ting ikke helt går slik du har planlagt eller at du har overarbeidet deg så mye at du ikke orker å være sosial fordi det er så mange faktorer å ta hensyn til. Ikke? Det har i hvert fall jeg. Her har du mine tre råd for å komme deg ut av fangsten til angsten.

Når du kjenner klumpen i brystet, kan du krølle deg sammen til en ball. Du kan også prøve å kjempe imot, men det er ikke lett. Foto: Jairo Alzate på Unsplash

La deg ikke forføre

Eva og Adam var ikke paradisets smarteste vinkarafler i vitrineskapet. De ble forført av den slu slangen som på død og liv skulle ha dem til å spise dette sagnomsuste eplet, og vips var de ute av det gode selskap. Det er stor fare for at hvis du gir etter for angsten, havner du også utenfor det gode selskap. Nå er det ikke verdens letteste oppgave å kjempe mot den romerske legionæren, når du bare har et sløvt sverd av lær.

Forslag til løsning: Når du kjenner at angsten tar deg, lag en pros & cons-liste over hvorfor du ikke bør gi etter. Mine cons, det vil si grunner til ikke å gi etter, overgår som regel grunnene til å la seg forføre. Spør deg selv: Hva vinner jeg på å ligge i senga, eller ikke forlate leiligheten? Hva vinner jeg på å låse meg ute? Hvis svaret er kontakt med andre mennesker, og/eller ekstern stimuli av hvilken som helst grad, er du på rett vei. Vri kjipe ting til noe positivt, tenk at det er bedre å ha vært en liten tur ute heller enn å råtne i senga og se på hjernedød Netflix-underholdning. Hvis du velger feil en gang, frykt ikke. Det kommer flere muligheter til å velge lurt.

Eksponering

Angst er ofte som troll fra de gode, gamle folkeeventyrene. Hovmod funker ikke når du skal bekjempe det, men ydmykhet og selvinnsikt er en fin ting. Det kommer du et stykke med. Det er ikke som at Askeladden ikke er redd når han konfronterer trolla; han eksponerer seg for dem og har tro på at han klarer utfordringa. Askeladden er en mester i å eksponere seg for utfordringer, men likevel hente ut viktige hjelpemidler for å løse utfordringa.

Forslag til løsning: Når du kjenner at angsten fyller deg med frykt for ting, tenk at du skal kappspise med trollet. Tenk at du skal lure det ut i sola. Da finner du skatten til slutt, skjønt skatten er ikke gull og edelstener eller halve kongeriker (med mindre du er Mette-Marit). Skatten er friheten til å finne på ting, og kanskje aller viktigst – troa på at det er mulig.

Den gule mursteinsveien til selvinnsikt

Angst kan like gjerne komme som en tornado i Texas, som noe annet. Og skulle du bli blåst av sted til et annet sted, kan det lønne seg å følge den gule mursteinsveien. Du vet jo at trollmannen fra Oz er en gjøk, men det er noe med de vennene du møter på veien. Ikke lås dem ute, hjelp hverandre. På ett eller annet tidspunkt … faen, nå har jeg glemt hva som skjer med Dorothy. Samma det. Det er vennskap og selvhjelp på veien til selvinnsikt, og ikke minst selvrealisering, som er en god nøkkel på vei mot å lure bort angstens forførende nagging.

Forslag til løsning: Sett deg klare mål om hvor du vil, og hva du vil, og bruk gjerne personer som er nær eller delvis fjern fra deg til hjelp og uvurderlig bistand. Skulle noen tilby hjelp uoppfordret, ikke spill kostbar eller stolt; si ja takk.

 

Det er slettes ikke sikkert at dette er løsninger som hjelper for deg, men artikkelforfatteren har brukt mye av dette til å hanke seg inn igjen etter store angstfylte perioder i kjølvannet av traumatiserende og retraumatiserende hendelser. Han har også sovet sykt mye, så hvile og null ekstern impuls kan også være god medisin. Til en viss grad.

Stay strong. Stay focused. God helg!