Tag Archives: psykisk helse

Leit night update

Du vet det, ikke sant. Når du kjenner at alt er skikkelig kjipt. At bunnen er nådd. Da kan det bare gå litt oppover. Sånn er det i hvert fall for meg.

Den siste uka har vært skikkelig kjedelig. Ting sitter ganske langt inne. Det går trått. Ikke misforstå meg. Jeg har det teit, men det kiler litt i aktivitetshodet mitt om dagen. Jeg må bryte ut av kjedelige tilstander og leke litt. Kan man ikke kalle det en slags kreativ medisin?

Cairo og jeg har hatt det morsomt. Han liker virkelig ikke å vaskes, men han elsker å spise på gamle skjerf. Hvis du glemmer igjen skjerfet ditt hos meg, kan du glemme å få det igjen uten litt Cairo-DNA.

Politikk er kult. Samtidig blir jeg utrolig stressa av det. Kall det en yrkesskade. Jeg har det faktisk på papiret, men det er en annen historie (men samtidig ikke). På mandag holdt jeg foredraget for et Akademiet-kull med førsteklassinger om å overleve engasjement og hvordan det har påvirket meg videre. Det ble bittelitt tøffere enn planlagt. Selv om det var veldig viktig.

For meg synes det som at jeg er ekstremt fokusert på detaljer. Og det er ganske irriterende. Jeg tror hvis du spør tidligere kolleger av meg, vil de bekrefte at jeg kan henge meg opp i små detaljer. Ikke at jeg er perfeksjonist, men noen små detaljer må bare bli riktig. Ellers så setter jeg meg selv litt på sidelinja. Det er slitsomt.

Her om dagen var det verdensdagen for psykisk helse. Dagen for festtaler og bakfull angst dagen etterpå. Ikke for meg, da. Jeg drikker nesten ikke. Det var såvidt jeg tok en øl til kampen i dag. Psykisk helse trenger mer oppmerksomhet, men løsningen på en bedre psykisk helse er ikke nødvendigvis så veldig komplisert.

Spør mer. Lytt mer. Gidd å gjøre vanlige ting selv om. folk er ærlige og sier at ting er trått. Det er ikke nødvendigvis slik at problemer kan snakkes ihjel. Noen ganger må de gjøres ihjel. Jeg tror mye kan gjøres ihjel. Alt må ikke være så innmari komplisert.

Når noen svarer tungt, kan du gjøre det lett. Som regel er det bare å si at du hører. At du bryr deg.

Men for Guds skyld, ikke synes synd på meg. Eller noen. Det er nesten litt nedlatende. Som om at jeg, eller andre, ikke er helt klar over ting. Som at vi ikke helt skjønner hvordan det er å leve litt mindre bekymra enn gjengs person. Vi gjør det. La oss. Vær med oss.

Nei, altså. Jeg begynte vel å snakke om sånn kreativ medisin. I morgen starter jeg med å streame. Jeg har noen planer. Du får vel bare følge med.

Jeg tror forøvrig du kan bidra en slant til denne bloggen og virksomhetens positive veksts om du trykker på PayPal-knappen til venstre der.

Vel, det var det jeg hadde på hjertet i kveld, kjære mennesker som leser.

Kos deg med slideshowet av da jeg forsøkte å ta fancy bilder av Cairo.

Når angsten er teit, er allting leit

Angst er slitsomt. Den er ikke farlig. Det er bare innmari slitsomt å ha den på besøk. Jeg kjenner veldig på at den burde kjent sin besøkelsestid og forsvunnet, særlig akkurat nå. Jeg er ganske sliten.

Sliten, sier du? Du har jo faktisk ikke jobbet på en måned! Haha. Skam på deg! Latsabbenaver. Men, jeg får jo ikke en drit. Så mye for å si nei til å gå ned to hundre tusen i lønn, men også forsvare sin egen helse litt.

Nå er det ingen unnskyldning, men jeg har tenkt mye på at jeg kommer fra et litt uryddig arbeidsforhold. Mange lange dager, mange uforutsigbare måneder, dager og timer. Ingenting har liksom vært helt forutsigbart. Jeg har ikke villet innrømme det, men dette arbeidsforholdet har kanskje ikke vært så lurt med tanke på helsa. Jeg lurer på hvilken unnskyldning jeg har gitt meg selv for å holde på sånn.

Det er slitsomt å jobbe for uklar ledelse. Den har trigget ting i meg som overhodet ikke har med jobb å gjøre. Man har følt seg overlatt til seg selv i hjelpeløse situasjoner, og det er jo forøvrig et scenario jeg er velkjent med. Jeg klarte meg da. Jeg klarer meg nok nå. Det handler om ledelse.

Egenledelse. Den forsvinner jo egentlig litt når man bukker under for depresjon. Hvor er workshopene for egenledere som forsøker å holde sin egen bedrift gående? De som drukner litt stille i kjølvannet av ting som tar mer oppmerksomhet, eller særlig de som skriker høyere. Jeg vil ikke kalle de måker, men det er jo ikke særlig bra ledelse å be om å få hele tiden heller.

Fremover ser det fysisk mørkt ut, men det gryr en ny vår i hodet mitt. Det betyr at fredagsfølelsen i dag er ambivalent

Lett optimisme med en liten rest av depresjon.

Kos er viktig.