Tag Archives: NRK

Magnus, TV-serie (NRK), 2019

Det første du tenker når du ser traileren til Magnus på NRKs nettsider, er “hva faen?” og slik fortsetter det når man setter seg ned for å se. Her kommer noen tanker om de tre første episodene.

Dette illustrasjonsbildet har ingenting med Magnus å gjøre, men du bør være obs på at serien kan inneholde spor av ekte troll. Ikke internett-troll.

NRK tør, her gjennom å slippe til produksjonsselskapet Viafilm, å satse på ting ingen andre kringkastere gjør, og for meg er det nettopp dette som gjør kringkastingsavgifta så verdt å betale. Kanalen tester ut konsepter som ikke nødvendigvis trenger å lykkes. Dette gir oss serier som Magnus.

Magnus handler om en ubrukelig politimann, Magnus (Vidar Magnussen), med en slags keitete halvbror av Tony Stark-vibber. Eller er han egentlig ubrukelig? Han hevder iherdig at han hadde løst en gammel kriminalsak, bare han hadde fått avhørt et tvillingpar. Ingen tror på ham, og det ser ut til at han beholder jobben sin på grunn av en slags form for nedlatende sympati. Den eneste på stasjonen som er omtrent like ubrukelig som Magnus, er den deprimerte kollegaen Dan (Pål Rønning), hvis kone akkurat har mistet livet under ekstremt uheldige omstendigheter. Tidlig innleder Magnus også et vennskap med Nikolai (Charlie Hutton), en unge som blir ertet av sine jevngamle medelever og som søker tilfukt i stua til Magnus.

Denne trioen tar deg med på ulike rekonstruksjoner av en kriminalsak de blir satt til å etterforske. Det skal ikke stå på galskap eller kreativitet i deres higen etter å finne ut av hva som egentlig hendte. Desto mer de roter seg bort i ting, desto sprøere blir hele universet Magnus tar del i.

Serien har mange gode kvaliteter, og samspillet mellom Magnus og Dan er eksepsjonelt godt. Den evig optimistiske, lett selvsentrerte Magnus balanseres på mange måter av den utrolig deprimerte og livstrøtte Dan. På mange måter er det denne relasjonen som bærer serien, og forhåpentligvis utvikles den enda bedre utover i sesongen.

Galskapen er både det som gjør serien minneverdig, men også kanskje seriens største ankepunkt. Den virker rimelig kaotisk og lett planløs, men det kan muligens være intensjonen. Samtidig så er den leken og tidvis herjer med slapstick av høy kvalitet. Spesielt festlig er lekingen med klisjeer og harselleringen med tilsvarende konsepter. Min favorittscene er når Magnus forteller Nikolai om hendelsene på politistasjonen gjennom tilbakeblikk og hvordan historien blir drøyere og drøyere etterhvert som Magnus drikker mer whisky.

Men, vellykket slapstick til tross, det er en del vitser som prøver for mye. Som blir for dumt, litt som fire steinerkids i en bar på Løkka som litt halvfjerne forsøker å fortelle hverandre vitser alle skjønner at er en vits, men likevel ikke helt forstår. Det skurrer også litt i historiefortellingen og fremdriften i serien lider litt av dette. Noe kan selvsagt endre seg, med de tre gjenstående episodene.

Det er ikke noen vits å kaste et terningkast over Magnus. Det eneste man trenger å vite, er at det er både teit og gøy. Serien er litt frustrerende, men også merkelig tilfredsstillende.