Tag Archives: fotball

Mandagsmeninga: Tipp topp, fellesskap opp

Ingress

Strømsgodset er nede for telling. Det er lite med leken dobling på kant og kreativ tiki taka før det smeller. Fotballhverdagen på Marienlyst er preget av et tannløst forsvar som rygger og rygger og ikke setter dagsorden.

En annen ting som er kjedelig, er det tilsynelatende fraværet av samhandling og relasjoner. Spillerne jobber alene. De er frustrerte. Skapergleden har forsvunnet.

Det er litt som i det politiske landskapet. Man har et sosialdemokrati som har gått litt i stampe. Som stanger og stanger, men ikke helt får det til. Lovnader om nyskapende politikk blir som et gufs fra fortiden, senest presentert ved Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg.

Under påskudd om å finne tilbake til røttene, men komme med nye løsninger, forsvinner mye i bare prat. La oss kalle det symbolpolitikk. På Marienlyst, og i samfunnet. Det mangles et fremadrettet lederskap. Jeg vil for sikkerhets skyld fremheve at jeg verken har kjennskap til BPs plan, eller Arbeiderpartiets, men det fremstår som veldig halvhjertet. Som om man vil at stormen skal passere og sesongen være over.

Det er snart valg, og det er snart sesonginnspurt. Kanskje man drukner litt i vissheten om dette. Kortsiktige løsninger for å forsøke å tilfredsstille fansen.

Kanskje man i større grad burde tenke litt lenger, sette seg ned og virkelig analysere fremtiden. Hvordan kan man bygge et lag som varer, med vinnerhuer og ikke sosehuer. Med ledere som kommuniserer politikk og solid lagspill, der man sammen drar lasset og bygger verdier som holder.

Både Arbeiderpartiet og Strømsgodset har klart det før. De har tenkt fremover og ikke tilbake. Når alt kommer til alt, handler det om samspill og ikke skyte ballen på tribunen, men i mål.

Tribunedemokrati

Hvor greit er det å være teit? Hvor viktig er det å være på et lag som ikke bryr seg før det er for seint? Hva er egentlig tribunedemokrati?

Fotball betyr mye for folk. Det er sterke følelser i sving. Sånn at når Herman Stengel går fra Vålerenga til Strømsgodset, så går det helt fint å gi ham fine kallenavn som “horesønn” og sånn. Fotball er viktig og lojalitet til det forrige laget du spilte for, er enda viktigere.  Jeg lurer på hvorfor det er på det her viset, så la oss gå litt dypere inn i ting.

Advarsel for uerfarne lesere: dette krever at du kan tenke på to plan samtidig. (Artikkelen fortsetter under bildet)

Det kan være lurt å tenke seg om, når man sitter på tribunen og heier på et lag. Foto: Humberto Santos på Unsplash

Herman Stengel er en tøff gutt fra Hoksund, som har spilt med flere andre wonderboys opp igjennom, som Gustav Wikheim og den gjengen der. På ett tidspunkt dro Stengel til Stabæk, og Wikheim til Godset. Der Wikheim fikk utvikle seg i trygge omgivelser, under ledelse av solide personer som Bjørn Petter Ingebritsen og Jostein Flo, ble Stengel en del av det store overgangsspillet mellom Vålerenga, Stabæk, Veigar Pall Gunnarson og flere med.

De fleste har glemt den saken nå, men etterhvert stakk Stengel til Vålerenga for å bli stor og sterk og utvikle seg til å bli den beste wonderboyen han kan bli. Men Herman får ikke tillit. Så lite får han spille, at han bestemmer seg for å vende hjem til Buskerud. Først da våkner Vålerenga, og lar guttungen spille. Der blir scoret mål fra distanser selv mannen med syvmilsstøvla hadde vært misunnelig på.

Men, akk, det er for sent, og Stengel har allerede bestemt seg for å vende nesa hjemover. For det er noe med det å ikke bli gitt sjansen. Tiden var moden for å ta et nytt steg. Et steg mot kollektivt arbeid, systematisk utvikling av laget og en solidarisk fremtid.

Om Stengel angret? Ikke nevneverdig, vil jeg tro. Når det anre laget ikke tenker over hva de sier, kan man godt trives i det nye. På det laget som bryr seg om spillerne sine, og som ser den større helheten. Helheten som tillater individuell boltreplass, rom for fellesskap og faktisk ikke synes det er kult med skjellsord.

Takk høyere tinder for at det ikke er tribunedemokrati i dette landet.