Sterk historie: Utestengt fra Løkka

Frid Marie Anabelle Isadora (21) ble for kort tid siden nektet adgang fa Grünerløkka på ubestemt tid. Årsak? Hun var for hipster. Les den sterke historien ekslusivt på filosofaen.no.

– Det hjelper ikke akkurat å ha et så originalt navn som det jeg har, forteller Frid Marie Anabelle Isdaora (heretter Frid), før hun avslører at navnet hennes nok ikke er hennes fødenavn.

Det har såvidt filosofaen.no erfarer ikke vært registrert et tilfelle av overhipsterifikasjon på Løkka før. Frid er noe for seg selv. Med sine kjempetrendy runde kjempebriller, blir alt i hennes verden rimelig kjempe. Også avstanden mellom tradisjonelt sammensatte ord.

Frid Marie Anabelle Isadora (21) ble erklært for hipster for Løkka, og må nå stå utenfor å se på alle de andre. Foto: Alex Perez på Unsplash

– Jeg tror ikke hipsterpolitiet på Grünerløkka forstår hvordan det er å være en ung jente fra Sigdal som forsøker å gjøre det stort i Oslo. Det ligger sykt mye jobb bak dette.

Frid kan avsløre for oss litt mindre interessante mennesker, at hun ikke bare må se ut som alle andre, men også “adde” en peronlig tvist. Da sikter hun ikke til sjokoladen, skjønt hun har vært innom Freia på Rodeløkka for å forhøre seg om muligheten for en personlig Twist. Der ble hun avspist med at det fikk hun så Snickers og Twist ikke.

– I tillegg til dette, og navneendringen, forsøkte jeg å være kombinert nachpielukuleleartist og DJ på Ingensteds. Det må ha vært det som var dråpen.

Vi kan dessverre ikke hjelpe Frid Marie Anabelle Isadora med å komme tilbake i hipstervarmen, men vi kan advare dere andre: Du kan faktisk bli for hipster.

Fem humorsshow du må se på HBO eller Netflix

Med Netflix og HBO Nordic har tilgangen på humør økt drastisk.  Det er ikke akkurat få såkalte stand up specials du kan se på disse streamingstedene. Her kommer en liste over noen av showene du bør se.

2 Dope Queens (HBO Nordic)

Et fabelaktig show, som har flere episoder. Disse to kvinnene, Jessica og Phoebe, er et fyrverkeri av humor på egne erfaringer når det kommer til alt fra å sjekke opp John Hamm til å ta et oppgjør med bartenderen som liker “sjokolade.” De har mange spennende gjester, og ikke minst gir de folk muligheten til å slå seg løs, uavhengig av bakgrunn og kjønnsidentitet.

2 Dope Queens startet som en podcast i 2016 og ble veldig raskt en av iTunes mest populære. Deres norske ekvavilent er mest sannsynlig Tusvik og Tønne, selv om det ikke helt kan sammenliknes.

The Standups (Netflix)

Relativt ukjente (kanskje særlig i norsk sammenheng), up and coming komikere får sine egne halvtimeslange specials, der de fyrer løs mot hvem som helst, enten det er rasefordommer, helsefordommer, legning eller basically alt mellom himmel og jord. Det er selvsagt varierende kvalitet på disse showene, men det er verdt å få dem med seg likevel. Skulle du ikke like dem, er det ikke lange tiden å lide seg gjennom. Liker du dem, skulle du ønske de kom tilbake. Mange av disse komikerne kommer garantert tilbake med større ting siden, og legg særlig merke til Aparna Nancherla.

Amy Schumer: The Leather Special (Netflix)

Den royale mesteren av kleine sexhistorier og kroppslig selvironi har en egen lærspesial på Netflix. Hun er en mitraljøse av usikkerhet og selvtillit på samme tid, og er ikke redd for å sparke hit og dit. Hun har svært få sperrer, noe som gjør det veldig severdig. Likevel er nok Schumer en veldig elsk eller hat-type komiker. Det samme er neste kvinne på lista.

Sarah Silverman: A speck of dust (Netflix)

På sitt aller beste er Sarah Silverman tidenes morsomste komiker, på sitt middels er hun over gjennomsnittet. Det sparkes hardt, det snakeks grovt og Silverman har stålkontroll på kroppsspråk og timing. Samtidig må man henge med, for hun fyrer av referanser og ballespark raskere enn Usain Bolt løper seksitmeteren. For noen kan nok SaraH Silverman bli for tøff, men det er etter min mening det som gjør henne så god. Hun gjør humor slik den skal gjøres, hardtslående mot de som fortjener det og behandler tunge temaer på en strålende måte. Se denne specialen tvert.

Judd Apatow: The Return (Netflix)

Det er helt klart at Judd Apatow er mer komfortabel bak kamera enn foran, men i denne spesialen er han tilbake på scenen. Det er på en måte der det startet. Apatow ble ingen stor scenekomiker, men han ble derimot enda større som humorskriver, regissør og produsent. The Return er på en måte en god stand up special, likevel. Man blir liksom litt kjent med ham, og humoren er ikke så hesblesende som i enkelte av filmene han har medvirket i. Den er rolig og avbalansert, nærmest dannet til amerikans å være.


Ande komikere du bør se etter:

  • Iliza Schlesinger
  • Tom Segura
  • Chelsea Peretti
  • Trevor Noah
  • Russel Howard

Tribunedemokrati

Hvor greit er det å være teit? Hvor viktig er det å være på et lag som ikke bryr seg før det er for seint? Hva er egentlig tribunedemokrati?

Fotball betyr mye for folk. Det er sterke følelser i sving. Sånn at når Herman Stengel går fra Vålerenga til Strømsgodset, så går det helt fint å gi ham fine kallenavn som “horesønn” og sånn. Fotball er viktig og lojalitet til det forrige laget du spilte for, er enda viktigere.  Jeg lurer på hvorfor det er på det her viset, så la oss gå litt dypere inn i ting.

Advarsel for uerfarne lesere: dette krever at du kan tenke på to plan samtidig. (Artikkelen fortsetter under bildet)

Det kan være lurt å tenke seg om, når man sitter på tribunen og heier på et lag. Foto: Humberto Santos på Unsplash

Herman Stengel er en tøff gutt fra Hoksund, som har spilt med flere andre wonderboys opp igjennom, som Gustav Wikheim og den gjengen der. På ett tidspunkt dro Stengel til Stabæk, og Wikheim til Godset. Der Wikheim fikk utvikle seg i trygge omgivelser, under ledelse av solide personer som Bjørn Petter Ingebritsen og Jostein Flo, ble Stengel en del av det store overgangsspillet mellom Vålerenga, Stabæk, Veigar Pall Gunnarson og flere med.

De fleste har glemt den saken nå, men etterhvert stakk Stengel til Vålerenga for å bli stor og sterk og utvikle seg til å bli den beste wonderboyen han kan bli. Men Herman får ikke tillit. Så lite får han spille, at han bestemmer seg for å vende hjem til Buskerud. Først da våkner Vålerenga, og lar guttungen spille. Der blir scoret mål fra distanser selv mannen med syvmilsstøvla hadde vært misunnelig på.

Men, akk, det er for sent, og Stengel har allerede bestemt seg for å vende nesa hjemover. For det er noe med det å ikke bli gitt sjansen. Tiden var moden for å ta et nytt steg. Et steg mot kollektivt arbeid, systematisk utvikling av laget og en solidarisk fremtid.

Om Stengel angret? Ikke nevneverdig, vil jeg tro. Når det anre laget ikke tenker over hva de sier, kan man godt trives i det nye. På det laget som bryr seg om spillerne sine, og som ser den større helheten. Helheten som tillater individuell boltreplass, rom for fellesskap og faktisk ikke synes det er kult med skjellsord.

Takk høyere tinder for at det ikke er tribunedemokrati i dette landet.

Fem bøker du bør lese

Det finnes et hav av bøker der ute. I mylderet av bøker, tenkte jeg at jeg skulle dele noen bøker som har betydd ganske mye for min leseglede opp igjennom tidene. 

Vindens skygge  av Carlos Ruiz Zafón

Dette mystiske eposet om den unge bokhandlerspira Daniel, satt i etterdønningene til den spanske borgerkrigen, er et stykke fortellerkunst uten like. Det finnes ikke grenser på mystikk som finner veien inn til handlingen. Alt fra “De glemte bøkers kirkegård” til avdanka forfattere med forbannede bøker. Spenningsnivået stiger i takt med de gode skildringene av datidens Barcelona, og ikke minst et fornøyelig karaktergalleri.

Boken kom på norsk i 2005 på Gyldendal forlag.

Magnet av Lars Saabye Christensen

Mystikk er temaet i Magnet også, Den unge studenten Jokum Jokumsen går fra litteratur til fotografi, møter den frisinnede Synne Sager, slår igjennom og faller hardt. Sentralt i historien er Jokums magnet og den tidligere kollektivkameraten som blir en mislykket forfatter. Det er en god del lag i denne boken, og jeg gleder meg til å lese den på nytt, selv om det er godt voksne 880 sider.

Boken kom i 2015 på Cappelen Damm.

Fem uker i ballong av Jules Verne

Min første bok. Jeg husker faktisk ikke hvor gammel jeg var da jeg fikk den, men enten seks eller syv år. Å bli trukket inn i den smått fantastiske, eventyrpregede og ikke minst alltid teknisk optimistiske verdenen til Jules Verne er en drøm for enhver eventyrlysten unge. Historien følger en gjeng menn som vil reise på tvers gjennom Afrika i ballong.

Jeg leste versjonen utgitt av Ex Libris i 1988, som den femte boka i en serie om berømte klassikere, og har ikke tall på hvor mange ganger jeg har lest den boken.

Leser i solnedgang. Foto: Aaron Burden på Unsplash
Silmarillion av J.R.R. Tolkien

Tolkiens fantastiske univers fascinerte meg tidlig, fra en av mine klasseforstandere leste Hobbiten høy i lunsjen på barneskolen. På ungdomsskolen var det derimot tid for å utforske mer. Silmarillion er en smule tungt for en skrott på mellom tretten og seksten, for der kreves et godt stykke konsentrasjon og tålmodighet for å henge med. Tolkiens intrikate historie som ligger bak de mer kjente romanene hans, skaper orden i en usedvanlig stor fantasiverden. Tolkien selv sa at man ikke skulle legge for mye i å analysere eventyrene hans, men det spekuleres i om det er kritikk av den industrielle revolusjon, et symbol på verdenskrigene og mye mer. Vil du vite bakteppet til handlingen i Hobbiten og Ringenes Herre-triologien, bør du lese Silmarillion.

Praktutgaven av boken er utgitt på Tiden Norsk Forlag, og har kommet i to utgaver, 2005 og 2011.

Genanse og verdighet av Dag Solstad

Solstads roman fra 1994 er en tilsynelatende liten roman som skildrer livet til læreren Elias Rukla. Rukla er en skuffet, lett reaksjonær mann som livet har slukt, snarere enn omvendt. Solstads evne i denne boken til å formidle Ruklas gjennomgående følelse av utilstrekkelighet og de livsvalgene som følger med det, er strålende. Det er ikke så rent lite livsvisdom å trekke med seg fra denne boken.

Romanen kom på Oktober forlag.

 

Hva gjør du når du kjenner Messias-komplekset komme?

Det kan være tøft når man kjenner at man er perfekt. Man bryr seg om andre, gjør gode gjerninger og deler det offentlig i sosiale medier. Hva gjør man når man kjenner at det bikker litt over i Messias-komplekser? Les mine tips her!

Alle vet at det ikke er lett å være perfekt. Den gode vennen i vennegjengen som gjør alt riktig, har stålkontroll på alle vennenes ups and downs siden 2004 og ikke minst har det helbredende klappet på skulderen når ting butter imot. Likevel, det kan være slitsomt i lengden, og hva hvis du ikke har tolv disipler og en Maria Magdalena?

Jeg anbefaler at man tar en pause fra vennene sine og går en tur på kafe. Det er nemlig mye lettere å hjelpe flere mennesker over en Latte på Kulturhuset, enn å besøke venner en og en.

Du kan få utløp for ditt Messias-kompleks på kafeer, men vær forsiktig. Det er plenty av feller som vil gjøre deg til martyr. Foto: Rodolfo Sanches Carvalho på Unsplash

Det er ikke sikkert at de andre gjestene vil ta deg godt imot med en gang, og at det helbredende skulderklappet ditt kan misfostås som en aggressiv invadering av intimsonen deres. Husk, i denne vakre påsken, at det var ikke lett for Jesus heller.

Å bli for pågående med sjelelig helbredelse, kan også bli litt for mye for folk, så trå varsomt. Det er ikke sikkert at din innsats verdsettes nå, men det kan hende folk tenker tilbake på den om to tusen år.

Her er en liste over ting du kan gjøre når du kjenner på Messias-komplekset:

  1. Gå på steder der du vet at folk går fordi de er lei seg og trenger tid for seg selv til å takle ulike livskriser, gjerne på hippe kafeer der folk i kreative yrker ofte har “hjemmekontor.”
  2. Se om det er noen som spesielt trenger oppmerksomhet. Sikre tegn er folk med massive øretelefoner som har sjukt bra støydemping, folk som taster frenetisk på laptopene sine, og de som har bært med seg oldemors skrivemaskin for å skrive dikt på kaffefilter.
  3. Tilby en kopp kaffe. Hvis de ikke liker kaffe, drikk den selv med dårlig samvittighet, men forsøk å få i gang en samtale om den andres problemer.
  4. Svar alltid rolig, hvis folk blir litt aggressive. Forklar dem at du er der for dem hele veien og at du kan lose dem gjennom denne vanskelige tiden. Det er de som har et problem, ikke du.
  5. Alltid ha med deg et sammeleggbart kors du kan bære på ryggen opp mot Sankthanshaugen. Blir stemningen amper, er det viktigå vise frem martyren i deg, skjønt det anbefales ikke å nagle seg opp på det. Kan bli litt smertefullt, og det finnes ingen garanti for at du vil stå opp tre dager ettrpå.

 

Hvem er du i bibelen, Jesus eller Judas?

Siri (23) ble kidnappet av tivoli-UFO

Mange har ofte hevdet at de har blitt kidnappet av UFO-er. Noen har sjeldent klart å huske stort, men i dag har jeg æren av å kunne presentere Siri. Les hennes merkverdige historie i denne onsdagens versjon av “Onsdagsgjesten.”

Jeg står i byparken, midt i hjertet av Drammen. En kvinne møter meg, litt sjenert og med ansiktet ned. Hun har på seg en sort topp som viser litt mage, og et søtt skjørt med noen mønster og frynser på. Hun har en spesiell historie hun vil fortelle oss. Nemlig om dagen hun ble kidnappet av en UFO på tivoliet her i Drammen.

Det var mørkt, litt sent på kvelden og hun og noen venner hadde vært ute på byen. De bestemte seg for å ta noen karuseller.

Siri (23) forteller om den vanskelige tiden. Foto: Aral Tasher på Unsplash

– Det var da jeg merket det, forteller hun.

– Alt begynte å gå rundt, raskere og raskere, og plutselig så jeg bare en masse lys i forskjellige fargetoner, et par menneskeliknende vesener som løftet meg opp og bar meg inn til noe som blinket veldig blått.

Det er umulig å ikke bli revet med av denne sterke historien. Siri ser utilpass ut. Hun forteller at det gjorde veldig inntrykk på henne, men det verste sto fortsatt igjen.

– Hva mener du? Ble du eksperimentert på?

– Ja, eller, jeg vet ikke, men da jeg kom til meg selv lå jeg inne i en liten celle med sjukt vondt i hodet.

– Så, eh, du ble tatt hånd om av politiet?

– Nei, jeg sverger! Vennene mine forsvant og hadde ikke sett meg på fire timer.

Om Siri ble kidnappet av aliens eller om hun rett og slett bare ble tatt inn av politiet, vites ikke. Som den kritiske og gravende journalisten jeg ikke er, har jeg ikke dobbeltsjekket med politiet om Siri kunne ha tilbrakt den natten i en av byens glattceller.

Slik unngår du NORO-virus på DNT-hytter

Det er krise i fjellheimen, for påsken har for mange startet med NORO-virus og evakuering fra vidda. Filosofaen.no gir deg tips for hvordan du skal unngå faenskapet.

1. Unngå DNT-hytter av nyere dato med store vindusflater

Det finnes ingen sikre data på dette, men man mistenker at nyere DNT-hytter med moderne design og store vindusflater er åraken til at smitte sprer seg så lett. Alle vet at moderne bygg er vanskeligere å holde rent enn gamle, støvsankende tømmerkoier. Ikke glem at utedoer er ekstremt naturlig, og derfor mye mer hygienisk. Spis gjerne også med hendene, slik man gjorde i steinalderen, for da er du mer tolerant og i kontakt med naturen.

2. Unngå skitprat

Alle vet at NORO-viruset sørger for diareliknende symptomer og kan være ganske slitsomt. Det kan det også være hvis du hører på, eller er han som utøver skitprat. Søk tilflukt i snøstormen på vidda med en gang du hører noen som snakker om isfiske og røye som er fire meter mellom øya.

Dersom du ser et påskelam i fjellet, ikke følg etter. Du kan få NORO-viruset. Foto: Red Morley Hewitt på Unsplash

3. Hold rumpa di for deg selv

Fersk fjellluft er naturens sterkeste afrodisiak. Det anbefales imidlertid å avstå fra anal eksperimentering med fremmede kjekkaser eller forførerinner i turisthyttenes sovesaler eller på toalettene. Unngå helst dette i fellesområdene også. Det kan være noe kleint for uforberedte tilskuere.

4. Unngå skitne drømmer

Dersom du skulle våkne av en drøm med seksuelle fantasier, kan det være at du har blitt smittet. Ha alltid med deg en drømmefanger på reisen, slik at du har fredelige, drømmeløse netter uten skitne fantasier om sprek, norsk ungdom.

5. Det er ingen skam å skru

Dersom du ser en medreisende med mistenkelig oppførsel, er det ingen skam å skru. Skru denne personen fast i sengen, eller skru planker foran døren til rommet til den andre reisende. Alle vi se på dette som NORO-forebyggende tiltak, så frykt ikke for represalier.

 

Hva gjør du for å forebygge NORO-virus på påsketur?

Innfør idiokratiet som styreform nå!

Mange mener demokratiet er en styreform som har utspilt sin rolle. Den er lite effektiv, krever mye ressurser og tar hensyn til alle. Filosofaen.no mener det er på tide å innføre idiokratiet. Les hvordan her.

Nå er det jaggu meg nok. Demokratiet har utspilt sin rolle. Ytringsfriheten er under press fra folk med ytringsfrihet. Det er opå tide å lansere fremtidens styreform; idiokratiet.

For den uinnvidde leser består idiokratiet av følgende prinsipper.

  1. Direkte demokrati på Facebook. Alle større avgjørelser tas ukvalifisert utifra diskusjoner på myndighetenes Facebook-poster.
  2. Selvmotsigelser eksisterer ikke, så man kan stå for to eller flere ulike perspektiv på samme sak.
  3. Valg til nasjonalforsamling foretas gjennom en avstemmingsbattle mellom to ulike kandidater som skriker høyest om hver sin sak. På Instagramstorien til myndighetene, needless to say.
Idiokratiet kan være en særdeles engasjerende og effektiv styreform, som vil utfylle de hullene dagens demokrati ikke klarer å gjøre.
Foto: Alice Pasqual på Unsplash

Som den vante leser kan se, er det mange ting som nå taler for at vi skal innføre idiokratiet som styreform. Det er lett og rimelig å ta ibruk, fordi det allerede eksisterer infrastruktur som kan implementere dette. Hvis ingen myndighetsfunskjon har muligheten, kan de outsource avstemmingene (og debatten) til Sofie Caroline Nilsen. Debattene foregår selvsagt i hennes spørsmålsrunder, og er vi heldige kan det hende det dukker opp elementer fra hennes erfaringer med seremonier på Paradise Hotel.

Veien fremover er klar. Innfør idiokratiet nå!

 

Zen ute, zen inne…

Ingenting er bedre enn å ha balanse i kropp og sjel, ha orden på hodet og gjøre mange spennende ting med plenty av overskudd. Bli litt mer zen i dag med disse tipsene.

Endelig er det helg. Så mye gleder folk seg til helg, at en amerikansk restaurantkjede med suspekte renholdsrutiner og overprisa spareribs har hanka inn spenn på frasen Thank God It’s Friday. Men hva om vi lurer oss selv. Hva om fredag, og helgen bare er en konspirasjon?

Før i tida så gikk det i 120 fra mandag til lørdag, og ikke nok med det, på søndag spente man på seg svære og tunge treski for å stikke i lysløypa eller hoppbakken (ofte kalt beinbrekkeren). Så ikke bare jobbet man med livet som innsats, man lekte med livet som innsats også. Min far kan fortelle at det ikke er særlig godt å miste kontroll over hoppski av tre og se de forsvinne sakte men sikkert i hver sin retning. Ethvert skritt bør passe seg for den slags. Det var ikke særlig med lediggang før i tida.

Zen er flate stener på fjell. Tydeligvis. [sett inn legg stein for stein-anektdote] Foto: Aperture Vintage på Unsplash
Nå om dagen er det heller ikke særlig mye fri. Ikke bare skal du jobbe 7,5 timer om dagen, men du skal også se deg opp på alle seriene vennene dine snakker om, ta bildet fra minst tre fjelltopper i måneden og lese to biografier for å klare å holde deg ajour med Morgenbladets kultiverte spaltister. Ikke glem at du må ha vært på tre utesteder anbegfalt av Natt og Dag, også. Og ByLarm, OverOslo, Slottsfjell, Øya, en perifer festival i Nord-Norge og selfier fra toppen av Empire State Building eller Taj Mahal.

Før i tida var du blakk hvis ikke du jobba, og hvis ikke du jobba drakk du opp penga til familien på puben like ved fabrikken og ble blakk allikevel. Det var enklere da. Nå er du blakk hvis du ikke får likes, og penger har du av en eller annen grunn tilgang på uansett.

Hvor er pausen du får til å konsentrere deg om det su skal gjøre. Før var det enkelt: Du jobba, laget barn, oppdro (kanskje) barn, drev med kunst eller idrett eller noe, ble pensjonist og daua. Enkle og tydelige oppgaver. Det finnes ikke lenger, alt er bare kaos.

Zen ute, zen inne? Zen i hjertet? Zen i sinnet? Det er på tide å løsrive seg litt, tror jeg. Ja takk til litt mer struktur på kaoset, men også litt mer rom i strukturen. Nei takk til gentrifisering av fritid og sosiale medier.

Les ei bok som ligger litt over Frans blir syk i utide men drit i om folk krever du må lese Montefiore for å kunne diskutere Israel-Palestina. Se en serie som gjør deg glad, enten det er zombieflukt i Walking Dead eller Star Trek-parodi i The Orville, barnedrap i Broadchurch eller Henrik Mestad som statsminister i Okkupert (ingen av disse gjør meg glad, med unntak av The Orville).

Ikke bruk mer energi enn du har, konsentrer deg om få ting i stedet for å la alt flyte. Det enkle er ofte det lureste, si.

Zen ut.

Rocket feler på Rockefeller

I dagens Lakonisk Lørdag anmelder vi Gåtes konsert på Rockefeller 16. februar. HEr har du konserten kort oppsummert,

Lang kø for å komme inn. Folk venta tålmodig. Man kom inn på Rockefeller.

Jævla dyr 0,4.

Finner god plass. God plass fullstendig destruert av to sjukt høye menn som passer på å vugge frem og tilbake slik at man ikke får justert sikten til scenen. Plass ytterligere ødelagt av to andre menn som dytter seg frem og bestemmer seg for å gaule til hverandre under halve konserten, Går og finner annen plass med mindre folk omkring. Folk synes det er gøy å skravle under konsert. De synes også det er fint å vise folk som står bak dem hva de snapper.

Gåte spilte på Rockefeller, men det var ikke så lett å få med seg så mye av den. Foto: Tore Remi Christensen

Gåte spiller ganske bra, men jeg fikk ikke sett så mye av Gunhild. Hun synger så vakkert. Broren hennes har noen syke overarmer med tatoveringer og spiller fele. En rockefeler, der altså.

Oppsummering konsert: Terningkast 6

Oppsummering publikum: Terningkast DRA TIL HELVETE.