Pølseselger-tore, del 1

Arbeidsledigheten fører en til ukjente steder. Der dyra allerede er slakta og speka. Der kapitalen er byttet og den store kjøpesenterjungelen er jaktmarken. Hvordan er egentlig livet som pølseselger i Bergen?

Jeg hadde flaks. Ei venninne av mamma ringte og tilbød meg jobb. Jeg var arbeidsledig, og NAV og jeg har en liten beef om penger. Så jeg sa ja. Hvis NAV fant ut at jeg takket nei, ville de sikkert ha droppet å gi meg dagpenger enda lenger. Nok om hvordan velferdsstaten ikke har dårlig samvittighet for å la noen gå uten penger i tolv uker, er en helt annen historie, og det finnes folk som har det verre enn meg.

Pølsebransjen kalte, og jeg svarte. Hvor vanskelig kunne det være å selge spekemat til kosemathungrige hjemmekontorister med breial tale og fullspeket selvtillit? 12% provisjon er intet hinder, og opphold skulle jo dekkes. So far, so good. The call is a noble one. Money, money, money.

Covid-19 er noe drit. Bergen sentrum minner om en postapokalyptisk stilstudie. Jeg er sikker på at folkene på kjøpesenteret er gjenferd som går igjen på trass for å handle julegaver og at jeg en dag kommer til å våkne svett og innse at jeg ikke har tjent noe som helst og at NAV kommer til å kjøre den største lovboka de har av sosial urettferdighet opp i det en fjorten år gammel jente obsesser over hver gang hun går forbi pølseboden; rassen. “Skal eg dytte en pølse oppi rassen på deg, eller? Hihihihihihi.” Og jeg er glad til, for selv om hun prater skit, er det i hvert fall en smule sosialt på avstand idet hun sklir oppover rullebåndet med fjortislatteren sin.

Samtidig som jeg skriver dette, ble jeg forsøkt frelst av en veldig trivelig ung kvinne. Hun ba for at mine indre smerter skulle lindres, og jeg tok i mot, fordi det kommer til å koste å gå til psykolog fremover. Jeg synes det på en måte er fint, jeg, at også gudløse mennesker som meg kan bli bedt for. Når man har det litt trått, tar man gjerne den hjelpen man kan få.

På sosiale medier kaller jeg meg nå for Torizobror. Jeg håper mine ordspill kan frelse mange kunder, slik at jeg får litt pusterom i januar.

Oppdateringer fra livet som pølseselger i Bergen kommer fortløpende.

Hvis du kunne tenke deg å støtte siden, gå gjerne inn på merch-siden vår i menylinjen øverst, og bestill en kopp, et klistremerke eller til og med en matboks. Eller kjør donasjoner i paypal-boksen på venstre side. Selvsagt helt valgfritt.