Tanker i tiden

Hjernen er en stor tenketank. Trenger ikke slenge nedlatende kommentarer om frokostmøtene til Civita eller Agenda for å forstå det. Noen tenketanker går på en skikkelig smell, slik som min gjør hele tiden. Sist ut i Oslo er vel kanskje Jan Bøhler, men dagens post skal ikke handle om ham.

Endringer er uunngåelige. De kommer før du aner det. Når du minst forventer det. Litt som en sommernatt i juli for snart ti år siden. Som da broren min ringte og sa jeg skulle bli onkel første gangen. Som de utallige samtalene om at vi kanskje ikke passer sammen likevel.

Ytre endringer har man ikke kontroll over. Ting som skjer utenfor ens egen påvirkningsfære. Indre ting, derimot. Indre ting kan man påvirke, men det krever så sjukt mye energi. Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde like mye energi som den lille bikkjeklumpen jeg deler leilighet med.

Denne nettsiden har endret seg. Da jeg begynte med filosofaen-konseptet i 2007 eller 2008 eller gudene vet helt når, skulle jeg bare fjase. Jeg masseproduserte fjas ingen gadd å lese. Man kan jo argumentere for at jeg fortsatt masseproduserer fjas, egentlig. Det kommer en ny endring her.

Fremover skal jeg skrive både personlig, og så skal jeg forsøke å profesjonalisere en del annet innhold. Jeg tenker å anmelde kulturting. Jeg tenker å skrive ut en del engasjement. Jeg tenker å skrive en del kåseri. Sist, men kanskje ikke minst, går jeg svanger med en ide om å lage en nettbutikk.

Det har ligget i kortene en liten stund.

Jeg ønsker å selge filosofaen-merch, og andre nyttige ting. Som for eksempel bøker. Eller produkter det går an å bruke om igjen. Eller munnbind til overpris flydd inn fra bedrageridømte sørlendinger.

Jeg drømmer om filosofaen sTORE.

Det er ikke rart jeg drømmer når jeg kan gå langs steder som dette.

Drømmenes høstkongerike. Foto: Tore Remi Christensen. Modell: Cairo Nour Tough-in-fluff