Mandagsmeninga: Tipp topp, fellesskap opp

Ingress

Strømsgodset er nede for telling. Det er lite med leken dobling på kant og kreativ tiki taka før det smeller. Fotballhverdagen på Marienlyst er preget av et tannløst forsvar som rygger og rygger og ikke setter dagsorden.

En annen ting som er kjedelig, er det tilsynelatende fraværet av samhandling og relasjoner. Spillerne jobber alene. De er frustrerte. Skapergleden har forsvunnet.

Det er litt som i det politiske landskapet. Man har et sosialdemokrati som har gått litt i stampe. Som stanger og stanger, men ikke helt får det til. Lovnader om nyskapende politikk blir som et gufs fra fortiden, senest presentert ved Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg.

Under påskudd om å finne tilbake til røttene, men komme med nye løsninger, forsvinner mye i bare prat. La oss kalle det symbolpolitikk. På Marienlyst, og i samfunnet. Det mangles et fremadrettet lederskap. Jeg vil for sikkerhets skyld fremheve at jeg verken har kjennskap til BPs plan, eller Arbeiderpartiets, men det fremstår som veldig halvhjertet. Som om man vil at stormen skal passere og sesongen være over.

Det er snart valg, og det er snart sesonginnspurt. Kanskje man drukner litt i vissheten om dette. Kortsiktige løsninger for å forsøke å tilfredsstille fansen.

Kanskje man i større grad burde tenke litt lenger, sette seg ned og virkelig analysere fremtiden. Hvordan kan man bygge et lag som varer, med vinnerhuer og ikke sosehuer. Med ledere som kommuniserer politikk og solid lagspill, der man sammen drar lasset og bygger verdier som holder.

Både Arbeiderpartiet og Strømsgodset har klart det før. De har tenkt fremover og ikke tilbake. Når alt kommer til alt, handler det om samspill og ikke skyte ballen på tribunen, men i mål.