Livet. Flytting. Fremtid.

Foto: Hans-Peter Gauster på Unsplash

Før jul i fjor, flyttet jeg opp til Sortland, for å bo hos faren min og hans familie. Den unge skrotten på enogtredve var langt nede i kjelleren og måtte ta en liten de-tour. Alt kræsjet. Motivasjonen, gnisten, humøret og det sosiale.

Hvordan har det egentlig gått? Det har gått særdeles bra. Jeg har sovet noen måneder, jobbet en måneds tid, og jeg har endelig begynt å trene.

Jeg er ingen treningsnarkoman eller fanatiker – du får aldri se meg løpe Birken eller Holmenkollstafetten. Likevel så trenger jeg å trene for å føle meg bra. En lett slentrende jogg, der jeg beveger meg fremover i mitt eget tempo, rister av kilo i mitt eget tempo, jobber med bagasjen min i eget tempo.

Ofte så tenker jeg litt for mye. Da er det veldig greit å koble helt ut. Jeg trenger konsentrasjon for å koble ut, hvis ikke må jeg være i bevegelse hele tiden, enten fysisk eller mentalt. Jeg trenger å overstimuleres med inntrykk for å sone ut, i stedet for å lytte til alt som foregår oppi der. De litt ambisiøse joggeturene mine er en fin start. Det løsner på ting.

Nå har jeg fått trent opp konsentrasjonen litt. Jeg har fått hvile. Fremtiden ligger tilbake i Oslo og venter på meg. Resten av studiet. Bacheloroppgaven. Fremtiden. Smak på det ordet.

Det går bra nå.

Ting ordner seg.

Jeg skal hjem igjen.