Category Archives: Personlig

Det døde noe i meg

Det døde noe i meg den dagen for åtte år siden. En gnist, om du vil. Som om løperen med den olympiske ilden bare slukket fakkelen i et trau bak ei veikro på E-18, og gikk inn på bensinstasjonen for å kjøpe en kopp unfairtrade-kaffe.

Aldri mer gjemme seg på do fra en gal, ekstremistisk våpendrager som dreper barn. Foto: Privat

Det døde noe i meg den dagen for åtte år siden. Urokkelig tro demokratiet, om du vil. Som om himmelen åpnet seg og alt var lov, så lenge det kunne skade andre, så lenge det tok på seg krigsmaling og kalte seg ytringsfrihet.

Det døde noe i meg den dagen for åtte år siden. Livet, om du vil. Viljen til å leve for å kunne oppfylle sitt potensiale. Noe inni meg drar i håndbrekket og forteller at jeg aldri kommer til å bli det jeg burde blitt. Derfor brekksladder psyken på en tom parkeringsplass, og slår felgene i hver minste hindring. Hjulene som holder det hele i gang får flere og flere merker, og trenger avbalansering. Jeg vet bare ikke når jeg får kommet meg til verkstedet.

Det våknet noe i meg den dagen for åtte år siden. En drøm, om du vil. Om at pseudointellektuelle stemmer i allmennheten skal slutte med synsingen og få et grep om virkeligheten. En mening blir ikke mer fornuftig om den er kontrær for motsetningenes skyld. En mening blir ikke plutselig et gyldig argument dersom den gjentas i ekkokamre.

Det våknet noe i meg den dagen for åtte år siden. Et håp, om du vil. Om at vi faktisk klarer å være mennesker, at vi klarer å opphøye oss selv til likeverdige og se bortenfor stridigheter for å finne gode løsninger. Er håpet forgjeves?

Det våknet noe i meg den dagen for åtte år siden, men det druknet i kjølvannet av MS Thorbjørn. For, fra det øyeblikket jeg satte føttene på land, ble livet en kamp. En kamp for å takle, leve, puste, tenke, le. Jeg gjør alt av dette, og ingenting av det. Og jeg er sliten og lei, veit at mange er det samme. Enten de var der for åtte år siden eller ikke. Kanskje de som ikke var der, men har havnet i skuddlinjen likevel. Som løper mellom skyttergravene på jakt etter dekke når Angst-maktene setter inn offensiven.

Jeg er død og våken om hverandre, og det begynte en julidag for åtte år siden. På disse årene har vi ikke lært å tenke bedre. Nå vil jeg bare gå og legge meg.