Category Archives: Tirsdagstipset

Fem humorsshow du må se på HBO eller Netflix

Med Netflix og HBO Nordic har tilgangen på humør økt drastisk.  Det er ikke akkurat få såkalte stand up specials du kan se på disse streamingstedene. Her kommer en liste over noen av showene du bør se.

2 Dope Queens (HBO Nordic)

Et fabelaktig show, som har flere episoder. Disse to kvinnene, Jessica og Phoebe, er et fyrverkeri av humor på egne erfaringer når det kommer til alt fra å sjekke opp John Hamm til å ta et oppgjør med bartenderen som liker “sjokolade.” De har mange spennende gjester, og ikke minst gir de folk muligheten til å slå seg løs, uavhengig av bakgrunn og kjønnsidentitet.

2 Dope Queens startet som en podcast i 2016 og ble veldig raskt en av iTunes mest populære. Deres norske ekvavilent er mest sannsynlig Tusvik og Tønne, selv om det ikke helt kan sammenliknes.

The Standups (Netflix)

Relativt ukjente (kanskje særlig i norsk sammenheng), up and coming komikere får sine egne halvtimeslange specials, der de fyrer løs mot hvem som helst, enten det er rasefordommer, helsefordommer, legning eller basically alt mellom himmel og jord. Det er selvsagt varierende kvalitet på disse showene, men det er verdt å få dem med seg likevel. Skulle du ikke like dem, er det ikke lange tiden å lide seg gjennom. Liker du dem, skulle du ønske de kom tilbake. Mange av disse komikerne kommer garantert tilbake med større ting siden, og legg særlig merke til Aparna Nancherla.

Amy Schumer: The Leather Special (Netflix)

Den royale mesteren av kleine sexhistorier og kroppslig selvironi har en egen lærspesial på Netflix. Hun er en mitraljøse av usikkerhet og selvtillit på samme tid, og er ikke redd for å sparke hit og dit. Hun har svært få sperrer, noe som gjør det veldig severdig. Likevel er nok Schumer en veldig elsk eller hat-type komiker. Det samme er neste kvinne på lista.

Sarah Silverman: A speck of dust (Netflix)

På sitt aller beste er Sarah Silverman tidenes morsomste komiker, på sitt middels er hun over gjennomsnittet. Det sparkes hardt, det snakeks grovt og Silverman har stålkontroll på kroppsspråk og timing. Samtidig må man henge med, for hun fyrer av referanser og ballespark raskere enn Usain Bolt løper seksitmeteren. For noen kan nok SaraH Silverman bli for tøff, men det er etter min mening det som gjør henne så god. Hun gjør humor slik den skal gjøres, hardtslående mot de som fortjener det og behandler tunge temaer på en strålende måte. Se denne specialen tvert.

Judd Apatow: The Return (Netflix)

Det er helt klart at Judd Apatow er mer komfortabel bak kamera enn foran, men i denne spesialen er han tilbake på scenen. Det er på en måte der det startet. Apatow ble ingen stor scenekomiker, men han ble derimot enda større som humorskriver, regissør og produsent. The Return er på en måte en god stand up special, likevel. Man blir liksom litt kjent med ham, og humoren er ikke så hesblesende som i enkelte av filmene han har medvirket i. Den er rolig og avbalansert, nærmest dannet til amerikans å være.


Ande komikere du bør se etter:

  • Iliza Schlesinger
  • Tom Segura
  • Chelsea Peretti
  • Trevor Noah
  • Russel Howard

Fem bøker du bør lese

Det finnes et hav av bøker der ute. I mylderet av bøker, tenkte jeg at jeg skulle dele noen bøker som har betydd ganske mye for min leseglede opp igjennom tidene. 

Vindens skygge  av Carlos Ruiz Zafón

Dette mystiske eposet om den unge bokhandlerspira Daniel, satt i etterdønningene til den spanske borgerkrigen, er et stykke fortellerkunst uten like. Det finnes ikke grenser på mystikk som finner veien inn til handlingen. Alt fra “De glemte bøkers kirkegård” til avdanka forfattere med forbannede bøker. Spenningsnivået stiger i takt med de gode skildringene av datidens Barcelona, og ikke minst et fornøyelig karaktergalleri.

Boken kom på norsk i 2005 på Gyldendal forlag.

Magnet av Lars Saabye Christensen

Mystikk er temaet i Magnet også, Den unge studenten Jokum Jokumsen går fra litteratur til fotografi, møter den frisinnede Synne Sager, slår igjennom og faller hardt. Sentralt i historien er Jokums magnet og den tidligere kollektivkameraten som blir en mislykket forfatter. Det er en god del lag i denne boken, og jeg gleder meg til å lese den på nytt, selv om det er godt voksne 880 sider.

Boken kom i 2015 på Cappelen Damm.

Fem uker i ballong av Jules Verne

Min første bok. Jeg husker faktisk ikke hvor gammel jeg var da jeg fikk den, men enten seks eller syv år. Å bli trukket inn i den smått fantastiske, eventyrpregede og ikke minst alltid teknisk optimistiske verdenen til Jules Verne er en drøm for enhver eventyrlysten unge. Historien følger en gjeng menn som vil reise på tvers gjennom Afrika i ballong.

Jeg leste versjonen utgitt av Ex Libris i 1988, som den femte boka i en serie om berømte klassikere, og har ikke tall på hvor mange ganger jeg har lest den boken.

Leser i solnedgang. Foto: Aaron Burden på Unsplash
Silmarillion av J.R.R. Tolkien

Tolkiens fantastiske univers fascinerte meg tidlig, fra en av mine klasseforstandere leste Hobbiten høy i lunsjen på barneskolen. På ungdomsskolen var det derimot tid for å utforske mer. Silmarillion er en smule tungt for en skrott på mellom tretten og seksten, for der kreves et godt stykke konsentrasjon og tålmodighet for å henge med. Tolkiens intrikate historie som ligger bak de mer kjente romanene hans, skaper orden i en usedvanlig stor fantasiverden. Tolkien selv sa at man ikke skulle legge for mye i å analysere eventyrene hans, men det spekuleres i om det er kritikk av den industrielle revolusjon, et symbol på verdenskrigene og mye mer. Vil du vite bakteppet til handlingen i Hobbiten og Ringenes Herre-triologien, bør du lese Silmarillion.

Praktutgaven av boken er utgitt på Tiden Norsk Forlag, og har kommet i to utgaver, 2005 og 2011.

Genanse og verdighet av Dag Solstad

Solstads roman fra 1994 er en tilsynelatende liten roman som skildrer livet til læreren Elias Rukla. Rukla er en skuffet, lett reaksjonær mann som livet har slukt, snarere enn omvendt. Solstads evne i denne boken til å formidle Ruklas gjennomgående følelse av utilstrekkelighet og de livsvalgene som følger med det, er strålende. Det er ikke så rent lite livsvisdom å trekke med seg fra denne boken.

Romanen kom på Oktober forlag.

 

Slik unngår du NORO-virus på DNT-hytter

Det er krise i fjellheimen, for påsken har for mange startet med NORO-virus og evakuering fra vidda. Filosofaen.no gir deg tips for hvordan du skal unngå faenskapet.

1. Unngå DNT-hytter av nyere dato med store vindusflater

Det finnes ingen sikre data på dette, men man mistenker at nyere DNT-hytter med moderne design og store vindusflater er åraken til at smitte sprer seg så lett. Alle vet at moderne bygg er vanskeligere å holde rent enn gamle, støvsankende tømmerkoier. Ikke glem at utedoer er ekstremt naturlig, og derfor mye mer hygienisk. Spis gjerne også med hendene, slik man gjorde i steinalderen, for da er du mer tolerant og i kontakt med naturen.

2. Unngå skitprat

Alle vet at NORO-viruset sørger for diareliknende symptomer og kan være ganske slitsomt. Det kan det også være hvis du hører på, eller er han som utøver skitprat. Søk tilflukt i snøstormen på vidda med en gang du hører noen som snakker om isfiske og røye som er fire meter mellom øya.

Dersom du ser et påskelam i fjellet, ikke følg etter. Du kan få NORO-viruset. Foto: Red Morley Hewitt på Unsplash

3. Hold rumpa di for deg selv

Fersk fjellluft er naturens sterkeste afrodisiak. Det anbefales imidlertid å avstå fra anal eksperimentering med fremmede kjekkaser eller forførerinner i turisthyttenes sovesaler eller på toalettene. Unngå helst dette i fellesområdene også. Det kan være noe kleint for uforberedte tilskuere.

4. Unngå skitne drømmer

Dersom du skulle våkne av en drøm med seksuelle fantasier, kan det være at du har blitt smittet. Ha alltid med deg en drømmefanger på reisen, slik at du har fredelige, drømmeløse netter uten skitne fantasier om sprek, norsk ungdom.

5. Det er ingen skam å skru

Dersom du ser en medreisende med mistenkelig oppførsel, er det ingen skam å skru. Skru denne personen fast i sengen, eller skru planker foran døren til rommet til den andre reisende. Alle vi se på dette som NORO-forebyggende tiltak, så frykt ikke for represalier.

 

Hva gjør du for å forebygge NORO-virus på påsketur?

Tre High School-serier du må se

Det finnes et utall serier satt i high school-verdenens fascinerende og tidvis brutale univers. Denne kampen mellom det gode og det onde, de populære og de upopulære, som også blir blandet med en god dose popkulturelle referanser. Her kommer det tips til tre serier du bør se.

Everything Sucks (2018-)

Noen ganger går folk sammen hjem fra skolen, også i serier som omhandler folk som går til og fra skolen. Foto: Clarisse Meyer på Unsplas

Denne serien er nettopp lansert på Netflix og har tatt hjertet mitt med storm. En skikkelig varm og erketypisk homage til high school-sjangeren, men men sin egen tvist. Et litt dypere persongalleri enn ellers, og særdeles dyktige skuespillere. Så mange klisjeer, men alt utført på en mesterlig måte.

Serien er satt til 90-tallet, og har referanser som perler på en snor. En skikkelig godbit for en som var mellom tre og tretten år i denne perioden. Tori Amos er spesielt viktig, og har mye å si for den personlige utviklingen til seriens kvinnelige protagonist.

Det synes som om Netflix har skutt gullfuglen igjen, med dypere ungdomsserier (gjerne satt til en spesifikk tidsepoke), og Filmpolitiet har helt rett i sin konklusjon om at serien er på høyde med Stranger Things og 13 reasons why. Skjønt, den har også litt til felles med neste serie på listen…

Freaks and Geeks (1999-2000)

Hvis du var skikkelig flink på skolen, kunne det tenkes at du var en nerd og fylte opp sjukt mange notatbøker. Foto: Simson Petrol på Unsplash

Et fremtidig stjernegalleri har man ikke sett i en serie noensinne. Serien er stappfull av nostalgi, typiske tenåringsproblemer og en hel masse sosiale forviklinger som seg hør og bør. I tillegg er det mye gjenkjennelig humor. Likevel; hovedgrunnen til å se serien er denne rollelista:

James Franco (The Deuce, Spiderman, anklager om seksuell trakassering).

Samm Levine (Ingloroius Basterds, Drunk History, Wet Hot American Summer)

Seth Rogen (Knocked up, Superbad, This is the End)

Jason Segel (How I Met Your Mother, The Muppets, Dumpet av Sarah Marshall)

Martin Starr (Drunk History, Hawaii Five-O, Silicon Valley)

Og sykt mange fler, ass. Judd Apatow var involvert i serien, og man kan vel si at en del av disse nevnte skuespillerne senere har blitt rimelig store komikere. Særlig i Judd Apatow-filmer. En skikkelig gutteklubb, der altså. Men, til tross for den store gutteklubben grei-vibben av rollelista, er serien veldig severdig.

13 Reasons Why (2017-)

Slik kan du se ut når du går ut fra videregående i USA. Foto: William Stitt på Unsplash

Omdiskutert og mørk serie om en person som får et sett med kasetter overlevert. Serien omhandler ei jente som har tatt selvmord og etterdønningene av dette. Skal det fordeles skyld? Hvem i miljøet sitter egentlig på de mørkeste hemmelighetene?

Serien er dyster, men også veldig usentimental i skildringene sine. Den har blitt beskyldt for å romantisere selvmord, men jeg tror man bør se serien på en litt annen måte. Denne serien anbefales ikke å sees alene, eller uten veldig klare tanker om eget livsverd. Samtidig er det mange læringspunkter. Hvordan skal du møte folk når de ber om hjelp? Hvordan snakker du om og til folk? Tør du å ta ansvar for dine egne handlinger?

Se serien, hold deg i vater og reflekter over livsvalg.

 

Hvilke tenåringsserier liker du best?

Disse tre nyere scifi-seriene må du se

Det finnes flust av science fiction-serier du kan se, men det er bare tre du må se. Her kommer en liten guide til science fiction du bør se.

1. The Expanse

En skikkelig skitten serie, basert på romanene til forfatterpseudonymet James S. A. Corey. Historien befinner seg et par hundre år inn i fremtiden der menneskene har kolonisert det meste av solsystemet på en effektiv måte, takket være en kar fra Mars som fant opp en ny type motor. Det litt kjipe med det, er at han ikke fikk særlig glede av det selv, fordi han ved et uhell sendte seg ut på en slags enveistur til det ytre rom. Heldigvis hadde han backup på kontoret, og dermed ble det kræsj mellom Jorda og Mars.

Bakgrunnssettingen er et gryende opprør fra de såkalte “belterne” (arbeidere som jobber i asteroidebeltet, og som bli utnyttet både av Mars – en slags menneskelig utbryterrepublikk fra Jorden – og Jorden, ledet av FN). Man møter en litt hanglete privatdetektiv på jakt etter en velstående jordboers datter, et crew som hamstrer is (veldig ettertraktet ressurs, fordi is er lik vann) og et kobbel mer eller mindre innflytelsesrike folk fra både Jorden og Mars. Samspillet mellom de to planetene virker forøvrig å være veldig inspirert av relasjonene mellom USA og USSR. Selv i verdensrommet synes man ikke å ha lært å spille andre spillteorier enn “Chicken.”

Denne serien er spesielt for deg som ikke er så veldig glad i trehodede aliens eller unaturlige fenomener, skjønt noe mystisk er i ferd med å skje. The Expanse er høyst severdig, men krever oppmerksomhet og litt tålmodighet. Det lønner seg å legge telefonen bort.

Rommet, den endelige grensen? Nei, ikke hvis du ser på science fiction-serier. Foto: NASA på Unsplash

2. Altered Carbon

Et klassisk søskendrama satt i verdensrommet, krydret med vold og sex og ulike planeter. En gang i tiden fant menneskene et slags stoff, en slags fremmed teknologi som gjorde det mulig for mennesket å ta med seg minner og bevissthet fra én kropp til en annen. Derfor omtales ikke lenger kropper som kropper, men som såkalte “sleeves” (eller omslag, på norsk). Nå kan noen mennesker, særlig de med veldig god råd, bli nærmest udødelige. Dette forrykker den tidligere balansen, og skaper en slags form for kulturelite med hodet i skyene, bokstavelig talt. Her er det heller ikke så mange aliens med så mye rart, men mange fabelreferanser kommer likevel til syne. Miljøet og skuespillerprestasjonene gjør at dramaturgien i serien fungerer rimelig greit, men serien har litt å gå på for å få flashbacksa til å gli lettere inn i historien. Serien er veldig severdig, og engasjerende og perfekt om du liker science fiction med opprørsreferanser.

3. Killjoys

Killjoys er også en slags skitten  opprørshistorie med joviale (men samtidig dystre) hovedkarakterer. To brødre og en kvinne med sløret bakgrunn reiser rundt omkring i et planetsystem som dusørjegere, såkalte Killjoys. Utover i serien dukker det opp mange mystiske elementer, og særlig et slags type vann fra en noe aggressiv alien-rase. Selve samfunnsstrukturen er også her preget av enorme klasseforskjeller og en overklasse som systematisk utbytter befolkningen i solsystemet. Så, man dæsjer sammen litt romantikk, merkelige slekstsforhold, religion og mystifistisk vitenskap i ei suppe som er ganske underholdende. Skjønt, det er ikke alltid like lett å forstå karakterenes skiftende humør og handlinger, omtrent som i såpeoperaer fra Australia. Likevel, et solid stykke science fiction.

 

Har du noen SciFi-serier som du vil anbefale? 

Tre filmer du bør se og hvorfor

Velkommen til spalten tirsdagstipset, og først ut kommer en slags guide til tre filmer du absolutt bør se. Helt subjektivt ment, selvsagt, og ut i fra egne preferanser. Filmene er urangert.

1. Star Wars (1977)

Denne science fiction-filmen, senere døpt Episode IV: A New Hope, er en av populærkulturens største begivenheter. Ikke nødvendigvis på grunn av filmens upåklagelige kvalitet, men fordi den er kickstarten på den mest episke familiesagaen siden Abrahams etterkommere begynte å prege den politiske situasjonen i Midt-Østen. Troen var sterk i Abraham, og kraften er stor i Luke Skywalker.

Når man skal begi seg ut på Star Wars-territorium bør man se filmene i tidsmessig (i vrikeligheten) rekkefølge. Se episode IV til VI fra 70- og 80-tallet først, deretter I til III, og siden de siste filmene. Skal man derimot se hele serien i historiens kronologi, anbefales denne rekkefølgen.

En LEGO-stormtrooper gjennom “ørkenen.”
Foto: Daniel Cheung på Unsplash
  1. Episode I: The Phantom Menace
  2. Episode II: The Attack of the Clones
  3. Star Wars: Clone Wars (film, animert)
  4. Star Wars: Clone Wars (serie, animert)
  5. Episode III: Revenge of the Sith
  6. Star Wars: Rebels (serie, animert)
  7. Rogue One: A Star Wars story
  8. Episode IV: A New Hope
  9. Episode V: The Empire Strikes Back
  10. Episode VI: The Return of the Jedi
  11. Episode VII: The Force Awakens
  12. Episode VIII: The Last Jedi

Star Wars er en vesentlig del av moderne referanser, og står blant annet bak det berømte sitatet “Luke, I’m your father.”  Vil du henge med i timen, lær deg din Star Wars. Inngangspunktet bør være film nummer fire, som egentlig er film nummer én.

Vær obs på at dersom du ønsker å fordype deg ytterligere i Star Wars-universet, er tidslinjene nå ikke i samsvar med hverandre. Det finnes kanon (som opererer utelukkende basert på filmene og seriene, og bøker etter en viss dato) og legends (som tar utganspunkt i alt frem til Disney tok over Lukasfilm. Ish.).

2. Big Fish (2003)

Noen filmer engasjerer deg fordi de er spennede, har masse action eller kanskje til og med er skumle. Big Fish er på sett og vis ikke det. Big Fish er en usedvanlig leken lekkerbisk av en historiefortelling i nonsens-sjangeren. Bli med på eventyr sett gjennom øynene til en veldig fantasifull far, og en litt gretten sønn som forsøker å nøste opp i eventyret og halvsannhetene. Filmen kan sees mange ganger, holder seg godt og bør ikke nytes sammen med et slag Candy Crush på mobilen. Det lønner seg nemlig å holde fokus, og samtidig la seg fortrylle av engasjerende skjebner og fantastiske elementer. Filmen er regissert av Tim Burton og har Ewan McGregor i hovedrollen.

Dette kunne vært Ewan McGregor på jakt etter kjempen i filmen, men det er bare et fint illustrasjonsbilde.
Foto: Jeremy Allouche på Unsplash

3. Blood Diamond (2006)

Filmen Leonardo Di Caprio skulle fått Oscar-statuett for, men som ble forbigått. Faktisk burde filmen ha hanket inn Oscar-statuett til sidekicken Djimon Hounsou også. Filmen er ufattelig sterk om alt fra den sketchy utvinnelsen av diamanter i Sierra Leone, skjebnen til barnesoldater og ønsket om å bidra, enten som journalist eller veldedighetsaktør (i mangel av et bedre navn). Filmen er en lang affære, men samtidig veldig intens, og behersker en helt suveren teknikk for å gi liv til de ulike sjebnene som filmen fokuserer på. Hvis du vil ha action med moralske og etiske dilemmaer, kameraestetikk og fantastisk skuespill – gi denne filmen en velfortjent sjanse.

Sånn som på dette bildet, med litt jungel og mennesker som jobber, kan det se ut i Sierra Leone. Foto: Annie Spratt på Unsplash

Hvilke tre filmer mener du at man bare MÅ se?