Category Archives: Mandagsmeninga

Mandagsmeninga: Tipp topp, fellesskap opp

Ingress

Strømsgodset er nede for telling. Det er lite med leken dobling på kant og kreativ tiki taka før det smeller. Fotballhverdagen på Marienlyst er preget av et tannløst forsvar som rygger og rygger og ikke setter dagsorden.

En annen ting som er kjedelig, er det tilsynelatende fraværet av samhandling og relasjoner. Spillerne jobber alene. De er frustrerte. Skapergleden har forsvunnet.

Det er litt som i det politiske landskapet. Man har et sosialdemokrati som har gått litt i stampe. Som stanger og stanger, men ikke helt får det til. Lovnader om nyskapende politikk blir som et gufs fra fortiden, senest presentert ved Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg.

Under påskudd om å finne tilbake til røttene, men komme med nye løsninger, forsvinner mye i bare prat. La oss kalle det symbolpolitikk. På Marienlyst, og i samfunnet. Det mangles et fremadrettet lederskap. Jeg vil for sikkerhets skyld fremheve at jeg verken har kjennskap til BPs plan, eller Arbeiderpartiets, men det fremstår som veldig halvhjertet. Som om man vil at stormen skal passere og sesongen være over.

Det er snart valg, og det er snart sesonginnspurt. Kanskje man drukner litt i vissheten om dette. Kortsiktige løsninger for å forsøke å tilfredsstille fansen.

Kanskje man i større grad burde tenke litt lenger, sette seg ned og virkelig analysere fremtiden. Hvordan kan man bygge et lag som varer, med vinnerhuer og ikke sosehuer. Med ledere som kommuniserer politikk og solid lagspill, der man sammen drar lasset og bygger verdier som holder.

Både Arbeiderpartiet og Strømsgodset har klart det før. De har tenkt fremover og ikke tilbake. Når alt kommer til alt, handler det om samspill og ikke skyte ballen på tribunen, men i mål.

Tribunedemokrati

Hvor greit er det å være teit? Hvor viktig er det å være på et lag som ikke bryr seg før det er for seint? Hva er egentlig tribunedemokrati?

Fotball betyr mye for folk. Det er sterke følelser i sving. Sånn at når Herman Stengel går fra Vålerenga til Strømsgodset, så går det helt fint å gi ham fine kallenavn som “horesønn” og sånn. Fotball er viktig og lojalitet til det forrige laget du spilte for, er enda viktigere.  Jeg lurer på hvorfor det er på det her viset, så la oss gå litt dypere inn i ting.

Advarsel for uerfarne lesere: dette krever at du kan tenke på to plan samtidig. (Artikkelen fortsetter under bildet)

Det kan være lurt å tenke seg om, når man sitter på tribunen og heier på et lag. Foto: Humberto Santos på Unsplash

Herman Stengel er en tøff gutt fra Hoksund, som har spilt med flere andre wonderboys opp igjennom, som Gustav Wikheim og den gjengen der. På ett tidspunkt dro Stengel til Stabæk, og Wikheim til Godset. Der Wikheim fikk utvikle seg i trygge omgivelser, under ledelse av solide personer som Bjørn Petter Ingebritsen og Jostein Flo, ble Stengel en del av det store overgangsspillet mellom Vålerenga, Stabæk, Veigar Pall Gunnarson og flere med.

De fleste har glemt den saken nå, men etterhvert stakk Stengel til Vålerenga for å bli stor og sterk og utvikle seg til å bli den beste wonderboyen han kan bli. Men Herman får ikke tillit. Så lite får han spille, at han bestemmer seg for å vende hjem til Buskerud. Først da våkner Vålerenga, og lar guttungen spille. Der blir scoret mål fra distanser selv mannen med syvmilsstøvla hadde vært misunnelig på.

Men, akk, det er for sent, og Stengel har allerede bestemt seg for å vende nesa hjemover. For det er noe med det å ikke bli gitt sjansen. Tiden var moden for å ta et nytt steg. Et steg mot kollektivt arbeid, systematisk utvikling av laget og en solidarisk fremtid.

Om Stengel angret? Ikke nevneverdig, vil jeg tro. Når det anre laget ikke tenker over hva de sier, kan man godt trives i det nye. På det laget som bryr seg om spillerne sine, og som ser den større helheten. Helheten som tillater individuell boltreplass, rom for fellesskap og faktisk ikke synes det er kult med skjellsord.

Takk høyere tinder for at det ikke er tribunedemokrati i dette landet.

Innfør idiokratiet som styreform nå!

Mange mener demokratiet er en styreform som har utspilt sin rolle. Den er lite effektiv, krever mye ressurser og tar hensyn til alle. Filosofaen.no mener det er på tide å innføre idiokratiet. Les hvordan her.

Nå er det jaggu meg nok. Demokratiet har utspilt sin rolle. Ytringsfriheten er under press fra folk med ytringsfrihet. Det er opå tide å lansere fremtidens styreform; idiokratiet.

For den uinnvidde leser består idiokratiet av følgende prinsipper.

  1. Direkte demokrati på Facebook. Alle større avgjørelser tas ukvalifisert utifra diskusjoner på myndighetenes Facebook-poster.
  2. Selvmotsigelser eksisterer ikke, så man kan stå for to eller flere ulike perspektiv på samme sak.
  3. Valg til nasjonalforsamling foretas gjennom en avstemmingsbattle mellom to ulike kandidater som skriker høyest om hver sin sak. På Instagramstorien til myndighetene, needless to say.
Idiokratiet kan være en særdeles engasjerende og effektiv styreform, som vil utfylle de hullene dagens demokrati ikke klarer å gjøre.
Foto: Alice Pasqual på Unsplash

Som den vante leser kan se, er det mange ting som nå taler for at vi skal innføre idiokratiet som styreform. Det er lett og rimelig å ta ibruk, fordi det allerede eksisterer infrastruktur som kan implementere dette. Hvis ingen myndighetsfunskjon har muligheten, kan de outsource avstemmingene (og debatten) til Sofie Caroline Nilsen. Debattene foregår selvsagt i hennes spørsmålsrunder, og er vi heldige kan det hende det dukker opp elementer fra hennes erfaringer med seremonier på Paradise Hotel.

Veien fremover er klar. Innfør idiokratiet nå!

 

Slik melder du deg ut av ditt politiske parti med en bitter ironisk distanse

Noen mennesker er født politisk engasjerte, og gjør litt mer ut av det. Som å bli medlem i et politisk parti. Hva gjør man når sitt politiske parti ikke er det samme som du ble medlem i?


[sett inn kreativ byline]

Du kjenner det på deg, forholdet er på overtid. Det ligger ikke noe energi der, det har gått rutine i å forsvare ditt partis noe gråsoneaktige formuleringer om innvandring og andre ting. Du har tenkt på det lenge, nå er det slutt.

I årene som har gått siden du innledet forholdet, etter lang tids avstandsforelskelse, kjenner du at det får være nok. Det har skurret litt i øret, når partilederen har hvisket deg søte ord til deg i forbindelse med store politiske saker og landsmøter og sånn. Det er nesten som dere har vokst fra hverandre. Partilederen har gått til høyre, og du har gått til venstre i verdivalgets y-kryss.

Når du er uenig med partiet ditt, kan du henge opp plakater som dette. Foto: Samantha Sophia på Unsplash

Tiden for å slå opp nærmer seg, og du tenker på hvordan du skal få det til. Det ligger mange følelser til grunn, du hadde stor tro på dette prosjektet. Skal dere være platoniske venner videre, eller skal dere skilles bittert?

Hvis du velger å melde deg ut av ditt politiske parti, er det noen ting du må huske på.

  1. Husk å skriv en lang post på Facebook om hvorfor dere går fra hverandre, at det handler om verdier, men at du likevel har satt stor pris på tiden som aktivt medlem.
  2. Understrek dine moralske rettesnører, og begrunn dem med din Groucho Marx-istiske tendenser. Du er jo tross alt fortsatt politiker, selv om du ikke liker det. Til den av dere som ikke forsto Groucho Marx-referansen; “Dette er mine prinsipper, hvis du ikke liker dem har jeg andre.”
  3. Flir det litt bort etterhvert. “Nuvel, jeg er jo en mann (eller kvinne, eller annen kjønnsidentitet) av folket. Det er helt klart at jeg kanskje var litt krass i mitt brudd med [sett inn parti].”

Så fortsetter du å snakke litt drit om ditt eks-parti på fest, og når noen viser at de er veldig uenige i ditt tidligere partis oppførsel, tar du gjerne forbehold og forsvarer det til det ytterste.

Det er bare du som har lov til å prate drit om eks… ditt tidligere parti.