Leit night update

Du vet det, ikke sant. Når du kjenner at alt er skikkelig kjipt. At bunnen er nådd. Da kan det bare gå litt oppover. Sånn er det i hvert fall for meg.

Den siste uka har vært skikkelig kjedelig. Ting sitter ganske langt inne. Det går trått. Ikke misforstå meg. Jeg har det teit, men det kiler litt i aktivitetshodet mitt om dagen. Jeg må bryte ut av kjedelige tilstander og leke litt. Kan man ikke kalle det en slags kreativ medisin?

Cairo og jeg har hatt det morsomt. Han liker virkelig ikke å vaskes, men han elsker å spise på gamle skjerf. Hvis du glemmer igjen skjerfet ditt hos meg, kan du glemme å få det igjen uten litt Cairo-DNA.

Politikk er kult. Samtidig blir jeg utrolig stressa av det. Kall det en yrkesskade. Jeg har det faktisk på papiret, men det er en annen historie (men samtidig ikke). På mandag holdt jeg foredraget for et Akademiet-kull med førsteklassinger om å overleve engasjement og hvordan det har påvirket meg videre. Det ble bittelitt tøffere enn planlagt. Selv om det var veldig viktig.

For meg synes det som at jeg er ekstremt fokusert på detaljer. Og det er ganske irriterende. Jeg tror hvis du spør tidligere kolleger av meg, vil de bekrefte at jeg kan henge meg opp i små detaljer. Ikke at jeg er perfeksjonist, men noen små detaljer må bare bli riktig. Ellers så setter jeg meg selv litt på sidelinja. Det er slitsomt.

Her om dagen var det verdensdagen for psykisk helse. Dagen for festtaler og bakfull angst dagen etterpå. Ikke for meg, da. Jeg drikker nesten ikke. Det var såvidt jeg tok en øl til kampen i dag. Psykisk helse trenger mer oppmerksomhet, men løsningen på en bedre psykisk helse er ikke nødvendigvis så veldig komplisert.

Spør mer. Lytt mer. Gidd å gjøre vanlige ting selv om. folk er ærlige og sier at ting er trått. Det er ikke nødvendigvis slik at problemer kan snakkes ihjel. Noen ganger må de gjøres ihjel. Jeg tror mye kan gjøres ihjel. Alt må ikke være så innmari komplisert.

Når noen svarer tungt, kan du gjøre det lett. Som regel er det bare å si at du hører. At du bryr deg.

Men for Guds skyld, ikke synes synd på meg. Eller noen. Det er nesten litt nedlatende. Som om at jeg, eller andre, ikke er helt klar over ting. Som at vi ikke helt skjønner hvordan det er å leve litt mindre bekymra enn gjengs person. Vi gjør det. La oss. Vær med oss.

Nei, altså. Jeg begynte vel å snakke om sånn kreativ medisin. I morgen starter jeg med å streame. Jeg har noen planer. Du får vel bare følge med.

Jeg tror forøvrig du kan bidra en slant til denne bloggen og virksomhetens positive veksts om du trykker på PayPal-knappen til venstre der.

Vel, det var det jeg hadde på hjertet i kveld, kjære mennesker som leser.

Kos deg med slideshowet av da jeg forsøkte å ta fancy bilder av Cairo.

Når angsten er teit, er allting leit

Angst er slitsomt. Den er ikke farlig. Det er bare innmari slitsomt å ha den på besøk. Jeg kjenner veldig på at den burde kjent sin besøkelsestid og forsvunnet, særlig akkurat nå. Jeg er ganske sliten.

Sliten, sier du? Du har jo faktisk ikke jobbet på en måned! Haha. Skam på deg! Latsabbenaver. Men, jeg får jo ikke en drit. Så mye for å si nei til å gå ned to hundre tusen i lønn, men også forsvare sin egen helse litt.

Nå er det ingen unnskyldning, men jeg har tenkt mye på at jeg kommer fra et litt uryddig arbeidsforhold. Mange lange dager, mange uforutsigbare måneder, dager og timer. Ingenting har liksom vært helt forutsigbart. Jeg har ikke villet innrømme det, men dette arbeidsforholdet har kanskje ikke vært så lurt med tanke på helsa. Jeg lurer på hvilken unnskyldning jeg har gitt meg selv for å holde på sånn.

Det er slitsomt å jobbe for uklar ledelse. Den har trigget ting i meg som overhodet ikke har med jobb å gjøre. Man har følt seg overlatt til seg selv i hjelpeløse situasjoner, og det er jo forøvrig et scenario jeg er velkjent med. Jeg klarte meg da. Jeg klarer meg nok nå. Det handler om ledelse.

Egenledelse. Den forsvinner jo egentlig litt når man bukker under for depresjon. Hvor er workshopene for egenledere som forsøker å holde sin egen bedrift gående? De som drukner litt stille i kjølvannet av ting som tar mer oppmerksomhet, eller særlig de som skriker høyere. Jeg vil ikke kalle de måker, men det er jo ikke særlig bra ledelse å be om å få hele tiden heller.

Fremover ser det fysisk mørkt ut, men det gryr en ny vår i hodet mitt. Det betyr at fredagsfølelsen i dag er ambivalent

Lett optimisme med en liten rest av depresjon.

Kos er viktig.

Tanker i tiden

Hjernen er en stor tenketank. Trenger ikke slenge nedlatende kommentarer om frokostmøtene til Civita eller Agenda for å forstå det. Noen tenketanker går på en skikkelig smell, slik som min gjør hele tiden. Sist ut i Oslo er vel kanskje Jan Bøhler, men dagens post skal ikke handle om ham.

Endringer er uunngåelige. De kommer før du aner det. Når du minst forventer det. Litt som en sommernatt i juli for snart ti år siden. Som da broren min ringte og sa jeg skulle bli onkel første gangen. Som de utallige samtalene om at vi kanskje ikke passer sammen likevel.

Ytre endringer har man ikke kontroll over. Ting som skjer utenfor ens egen påvirkningsfære. Indre ting, derimot. Indre ting kan man påvirke, men det krever så sjukt mye energi. Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde like mye energi som den lille bikkjeklumpen jeg deler leilighet med.

Denne nettsiden har endret seg. Da jeg begynte med filosofaen-konseptet i 2007 eller 2008 eller gudene vet helt når, skulle jeg bare fjase. Jeg masseproduserte fjas ingen gadd å lese. Man kan jo argumentere for at jeg fortsatt masseproduserer fjas, egentlig. Det kommer en ny endring her.

Fremover skal jeg skrive både personlig, og så skal jeg forsøke å profesjonalisere en del annet innhold. Jeg tenker å anmelde kulturting. Jeg tenker å skrive ut en del engasjement. Jeg tenker å skrive en del kåseri. Sist, men kanskje ikke minst, går jeg svanger med en ide om å lage en nettbutikk.

Det har ligget i kortene en liten stund.

Jeg ønsker å selge filosofaen-merch, og andre nyttige ting. Som for eksempel bøker. Eller produkter det går an å bruke om igjen. Eller munnbind til overpris flydd inn fra bedrageridømte sørlendinger.

Jeg drømmer om filosofaen sTORE.

Det er ikke rart jeg drømmer når jeg kan gå langs steder som dette.

Drømmenes høstkongerike. Foto: Tore Remi Christensen. Modell: Cairo Nour Tough-in-fluff

Nav og andre ting

Det var da som bare. Jeg fryktet en samtale med NAV skulle være sikkelig skummelt, men så var saksbehandleren min veldig ålreit og kjempegrundig. Og ringte opp en ekstra gang for å bare avklare om jeg var i aktiv behandling.

I går holdt jeg på å gå i knestående midt på Torshov. Jeg tenkte at det kanskje ikke var noe vits. tungsinnet kom fossende. Det var over hundre menn i taktfast marsj som trampet over hjernebrua mi. Da jeg kom hjem spiste Cairo litt på overmadrassen, så jeg glemte plutselig å være trist.

På agendaen står det nå å få bestilt bildeler, komme meg inn i tiltak, søke litt akutt sosialhjelp, søke jobber og gå tur med hunden. Ja, også klage på vedtak om karenstid. I morgen kan jeg snakke med den nye legen min.

Jeg kommer nok til å skrive litt om det også.

PS!

Jeg jobber med litt alternative inntektskilder.

Kunne du tenkt deg å bestille filosofaen-produkter?

The bed end

Tilgi meg, folkens, for jeg har syndet. Jeg har ikke skrevet siden syvende september. Jeg har vært for opptatt av hund, boklanseringsvisitt og quizdeltakelse. For ikke å glemme å prokrastinere egen jobbsøking fordi hver gang jeg leser en stillingsannonse føler jeg meg som tatt ut av en viss middelmådig filmatisert H.G. Wells-roman med Guy Pierce i hovedrollen.

The bed end. Haha. Foto: Selfie

Tilgi meg, folkens. 60% av dagen går med på å krølle seg sammen i en liten angstball, redd for å hoste, redd for å ikke kunne betale for meg, redd for at alt skal ta så innmari lang tid. At jeg ikke klarer å holde fokus. At jeg glemmer ting så fort jeg har tenkt dem. Det er ikke noe gøy.

Tilgi meg, folkens. For at jeg kjenner meg litt ensom selv om jeg ikke er det. Når man er litt skjør, knyter brystet seg fortere. Det er begrenset hvor mye empatisk respons du kan få fra en veldig søt og nusselig liten valp som elsker å klypebite hendene dine. I det minste står jeg opp om morgenen.

I morgen skal jeg snakke med NAV.

På lørdag skal jeg se fotball med en kompis.

På søndag skal jeg arrangere tidenes første søndagsbrunsj ala filosofaen.

På mandag skal jeg snakke i førti minutter om 22. juli, livet og engasjementet etterpå.

Det skal ikke være rolige stunder selv om jeg ikke har gjort en drit i dag (bortsett fra å lufte hunden – opptil flere ganger, jævla dritemaskin). I dag er energinivået middels. Hodet er tungt.@

Dette innlegget er the bed end.

Arbeidsløs, jeg?

Dagen jeg ikke helt trodde skulle komme, har kommet. Den kom for en uke siden. Jeg er arbeidsløs. Med hund. Med bil. Boende alene i Oslo. Faen.

Beskrivelse av bilde: Artikkelforfatteren er snudd opp ned fordi WordPress tuller med ham. Men det er også et fint symbol på livet hans akkurat nå. Ja, og en hund sover ved bena hans, og de ligger begge på sengen. Han er iført en grå Tuba Tuba collegegenser og en blå shorts. Og han har en bart. Foto: Tore Remi Christensen

Nei, så hva ska´n gjørra? Ska´n legge seg ned? For å sitere den store oslopoeten Joachim Nilsen. Ikke at jeg har planer om å legge meg ned. Ikke nå, men hvor skal man starte?

Jeg tenker mye. Jeg har skrevet litt. En slags selvbiografisk lyrisk reise fra ung og uskyldig til nær fallen på slagmarken og de utfordringer det fører med seg. Skriving er nok ikke et levebrød. Ikke i tradisjonell forstand. Så jeg har tenkt litt ekstra i det siste.

Jeg kan fylle dødtiden her. Mye dødtid blir det jo ikke, jeg skal søke jobber. Jeg skal gå tur med bikkja. Jeg skal finne meg selv. Det blir en del levendetid. Pustepausene skal derimot gå til en del morsomme ting jeg drømmer om å få realisert.

  • Streaming av ulike ting. Jeg drømmer om en times liveshow hver kveld med ulike gjester. bare sitte og prate piss og bli forstyrra av bikkja.
  • Parkbenksamtaler med folk.
  • Lage ulike podcast-piloter med ulike folk.
  • Skrive om hverdagen og dokumentere livet som arbeidsledig, både med tekst, bilde og lyd.

Hva tenker du om dette? Gi meg gjerne noen tips til innhold (f.eks. om det er noe du vil jeg skal skrive om), i kommentarfeltet, eller reach out på Twitter eller Facebook.

Resultater fra karantenequiz 7.4

Hei alle sammen og takk for deltakelsen. Her er resultatlisten fra karantenequizen 7.4. Ikke glem den kommende quizen, som du kan følge med på her.

Det har kommet meg for øret at det er litt slurv med fasiten, men ingen får gå. Med mindre noen har håndsprit og munnbind. Neste quiz kvalitetssjekket litt bedre. Det viktigste er ikke å vinne, men å kose seg.

Resultatliste

Vinner: Åsgårstrand, 18/23p

2. Oslofjordalliansen, 16p

3. Bare Tobben, 15p

3. Påskesokken, 15p

3. Barkåker frukt og betong, 15p

3. I woke up for this, 15p

7. De fulle fem, 14p

8. Mortensen, 13p

8. Team Quizzenden, 13p

8. Henri-gjette, 13p

8. Det grønne huset, 13p

12. Koronasaurus Rex, 12p

13. TGD, 11p

14. Bernie, 10p

14. Korona i produksjon, 10p

16. To gode naboer, 9p

16. Quiz me harder, daddy, 9p

16. Quiztian + filosofaen = sant, 9p

16. Kanelknute, 9p

20. Konemateriale, 8p

20. Team kjip flaggermus, 8p

20. The Wuhan bats, 8p

23. Pesta Coronara, 7p

23. Marte, 7p

23. Quizzing on you, 7p

23. Kariku, 7p

27. Rimmernes konge, 6p

27. Audny, 6p

29. Karantenefilosofa / Ingvild, 2p

29. Pangolinda Perry, 2p

29. Sunnmøringer får ikke corona, 2p

32. Dv, 1p

Resultater fra karantenequiz 25. mars

Hei!

Beklager at det har tatt litt tid med retting og sånn, og at forrige uke utgikk. Men vi kommer sterkere tilbake til førstkommende onsdag med mye nytt snacks, og en litt bedre ordning. Det har tatt tre timer å rette quizen. Haha. 

Vinnerne “Quizvid -19 – sykelig opptatt av quiz” må ta kontakt med meg for å få tilsendt premie; denne quizbokwn fra All Makkt “Fakta om makta – politisk quiz” publisert på Res Republica, og hjemmestrikket tennbrikkettvarmer fra Frokenhjemmelaget (på Instagram).

Velkommen til neste quiz onsdag 8.4 klokken 20.00. Premien denne gangen er håndmalte akrylmaleri og påskeegg fylt med snacks.

Logg på twitch.tv/filosofaen I god tid, husk å registrere deg for mulighet til chat. Mer informasjon kommer.

Her er resultatlisten:
1. Quizvid -19 – sykelig opptatt av quiz, 45p
2. Karantene-sølibat, 42p
3. FamOG, 41p
3. Bare Hegel Band, 41p
3. Wu-Han Clan, 41p 
6. Anna Karoline Offisiell Fanklubb, 39p
7. Koronarævingane fra Revetal, 38p
8. Hellyeh, 37p
9. Quaranteens, 36p
9. Kakestykke, 36p
11. 69PussySlayer69PUSSY!!!!!!!!!!!SLAYER!!!!!!!!!!!!!!!69!!, 35p
11. kor-(ona)jentene, 35p
13. Team Quiztensen (Tony og Fredrik Christensen), 34p
13. Skummel suppe 🦠, 34p
13. Tale Voldseth + Lars Breistøl/Det svir når jeg quizzer, 34p
16. Plantzilla, 33p
16. Freudian slip, 33p
16. Koromona, 33p
19. Otta frukt og betong ute av karantene, 32p
19. You’re a quizzard, Harry, 32p
19. Quizlamisten, 32p
19. Ingen hjelpemidler, 32p
19. Karantenecrazy, 32p
19. Galileo Galilei-av-karantene, 32p
19. FantasiVietnam, 32p
26. Bergsåsveien 36, 30p
26. Mari Stenhammer og Sondre Johansen/Vidkun Riesling 30p
26. De Covidariske 19 (nei vi er bare 3;)), 30p
29. Disse Korona-tider, 29p
29. Quiztoffer Robin & The Quarantena Ladies, 29p
29. Tentin Quarantino, 29p
32. Faen at jeg ikke fikk pizza på denne quizen heller!!!, 28p
32. Koronajuvelene, 28p
34. Team Kjip Flaggermus, 27p
35. Quaranteen pluss to år – ErKygoEgentligEnFrukt, 26p
35. Rolling Stoners, 26p
35. De Quizzatrengte, 26p
38. Lodvesdatter, 25p
39. Don’t Cry For Me Quarantina, 24p
39. Quizsky on the rocks, 24p
41. Ida Koronaline, 23p
41. Jeg har en idè, la oss bruke bidè (Juline, Fauna og Pavel), 23p
43. AntiOddy1&åttiBac, 22p
43. Dungeons and Quizzards, 22p
43. Pesta Coronara, 22p
46. Quarantiss, 21p
47. Voldemarte & Daniel Radcliffe, 20p
48. Det karolinske departement, 19p
48. Miriam Einangshaug Ivar Østebø/ Hyttejesus, 19p
48. Putain de sneak, 19p
48. Kristine Hansen/ Karantert moro, 19p
52. Mjau, 18
52. Konona Fyr, 18p
54. FinniTheFinger(finger is washed), 16p
54. The Butt Plugz, 16p
56. Cody “Big Dick” Pritch, 15p
57. KaranteneFilosofia / Ingvild, 12p
58. Coronation Fucktwat, 11p
59. The Quizasters, 10p
60. Bob & Boo, 9p

filosofaen.no presenterer: karantenequiz

Hei!

I dag lanserer filosofaen.no en karantenequiz som streames online på Twitch (klikk på lenken). Den begynner klokken 20.00. Mer informasjon følger under bildet.

Illustrasjon: Benedicte Jenssen

Her er litt av hva du kan forvente:

  • Quiz
  • Kule innslag med høy kleinhetsfaktor
  • Musikalske innslag
  • Premier
  • Overraskelser

Disse menneskene har vært med å bidra:

  • Christopher Gundersen, kamera, redigering, lyd og produksjon
  • Iver Daaland Åse, eksekutiv produsent
  • Benedicte Jenssen, illustrasjon og animasjon
  • Tony Christensen, innslag
  • Synnøve van Dijke Bjertnes, innslag
  • Benny Stølen, jingle
  • Henri-gjette Paulsen Eie, spørsmål og ide
  • Tore Remi Christesen, skaper og fjompenisse

Det døde noe i meg

Det døde noe i meg den dagen for åtte år siden. En gnist, om du vil. Som om løperen med den olympiske ilden bare slukket fakkelen i et trau bak ei veikro på E-18, og gikk inn på bensinstasjonen for å kjøpe en kopp unfairtrade-kaffe.

Aldri mer gjemme seg på do fra en gal, ekstremistisk våpendrager som dreper barn. Foto: Privat

Det døde noe i meg den dagen for åtte år siden. Urokkelig tro demokratiet, om du vil. Som om himmelen åpnet seg og alt var lov, så lenge det kunne skade andre, så lenge det tok på seg krigsmaling og kalte seg ytringsfrihet.

Det døde noe i meg den dagen for åtte år siden. Livet, om du vil. Viljen til å leve for å kunne oppfylle sitt potensiale. Noe inni meg drar i håndbrekket og forteller at jeg aldri kommer til å bli det jeg burde blitt. Derfor brekksladder psyken på en tom parkeringsplass, og slår felgene i hver minste hindring. Hjulene som holder det hele i gang får flere og flere merker, og trenger avbalansering. Jeg vet bare ikke når jeg får kommet meg til verkstedet.

Det våknet noe i meg den dagen for åtte år siden. En drøm, om du vil. Om at pseudointellektuelle stemmer i allmennheten skal slutte med synsingen og få et grep om virkeligheten. En mening blir ikke mer fornuftig om den er kontrær for motsetningenes skyld. En mening blir ikke plutselig et gyldig argument dersom den gjentas i ekkokamre.

Det våknet noe i meg den dagen for åtte år siden. Et håp, om du vil. Om at vi faktisk klarer å være mennesker, at vi klarer å opphøye oss selv til likeverdige og se bortenfor stridigheter for å finne gode løsninger. Er håpet forgjeves?

Det våknet noe i meg den dagen for åtte år siden, men det druknet i kjølvannet av MS Thorbjørn. For, fra det øyeblikket jeg satte føttene på land, ble livet en kamp. En kamp for å takle, leve, puste, tenke, le. Jeg gjør alt av dette, og ingenting av det. Og jeg er sliten og lei, veit at mange er det samme. Enten de var der for åtte år siden eller ikke. Kanskje de som ikke var der, men har havnet i skuddlinjen likevel. Som løper mellom skyttergravene på jakt etter dekke når Angst-maktene setter inn offensiven.

Jeg er død og våken om hverandre, og det begynte en julidag for åtte år siden. På disse årene har vi ikke lært å tenke bedre. Nå vil jeg bare gå og legge meg.

Fjas. Nasjon. Klasse.